Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
streetsmart
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
striˊtsmart
Opphav
av
engelsk
street-smart
Betydning og bruk
som kjenner og mestrer det røffe storbylivet
;
gatesmart
(1)
Artikkelside
undermåls
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er mindre enn
minstemål
(1)
Eksempel
undermåls hummer
som ikke er særlig god
;
dårlig, elendig
Eksempel
en undermåls film
;
maskinen er undermåls
;
denne framstillingen er undermåls
ikke smart
;
dum, tåpelig
Eksempel
en undermåls framstilling
;
han er en undermåls kontorrotte
;
maken til undermåls uttalelser
Artikkelside
som
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
sent
norrønt
som
og
sum
Betydning og bruk
brukt ved sammenligning
;
som ligner,
liksom
, på samme måte som
Eksempel
han kler seg som en laps
;
skoene ser ut som de er av glass
;
du er like smart som hun er
;
han snakker som en bok
;
det blir som jeg har sagt
brukt om egenskap, rolle eller kategori
Eksempel
hun arbeider som ingeniør
;
som frivillig har han møtt mange interessante personer
;
jeg sender det som et vedlegg til e-posten
;
treslag som ask, eik og bjørk
;
metaller som gull, sølv, jern og kobber
brukt om oppgave eller formål
Eksempel
han bruker en blyant som taktstokk
;
dette får tjene som unnskyldning
innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
Eksempel
som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe
;
sånn som det er nå, kan vi ikke ha det
;
trøtt som han var, gikk han rett i seng
innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling
;
mens, idet, etter hvert som
Eksempel
som dagene gikk, ble det lysere
innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt
relativsetning
) som sier noe om et annet ledd i samme frase
Eksempel
her er det jeg som bestemmer
;
boka, som var helt ny, var veldig spennende
;
hun gjorde det som hun trodde var best
;
han så en fugl som han ikke hadde sett før
;
det er selskapene som utnytter folk
;
dette er huset som han har vokst opp i
brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
Eksempel
mens det stod på som verst
;
de var innom som snarest
;
i helgene er vi som oftest på hytta
brukt i utrop for å uttrykke høy grad
Eksempel
å, som jeg fryser
;
som jeg har savnet deg!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt for å beskrive en størrelse
fisken var så stor som så!
som sådan
generelt, i seg selv
resultatet som sådan er godkjent
;
de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
god, bra
Eksempel
gjøre
vel
mot noen
;
ville andre vel
;
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
alt vel?
nøye
(
1
I
, 2)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
fullt ut
;
rikelig
(1)
,
ettertrykkelig
,
god
(12)
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken
;
lønnen var
vel
fortjent
;
museet er vel verdt en tur
i overkant (av)
;
for
(
5
V
, 16)
,
altfor
(1)
,
drøy
(4)
Eksempel
det ble vel mye baksnakking, syns jeg
;
talen var litt vel lang
;
det er
vel
hundre deltakere påmeldt
;
det skjedde for vel et år siden
rett nok
;
riktignok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
;
vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
Eksempel
vel
, så sier vi det slik
;
vel
, har du mer å si?
vel vel, da snakkes vi i morgen
brukt for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
brukt for å uttrykke noe sannsynlig:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
Eksempel
vel hjem da!
lev vel!
Faste uttrykk
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet
;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel bekomme
høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
brukt som sarkastisk kommentar
hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
vel blåst
godt gjennomført
;
bra utført
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!
vel så
i samme grad
;
like
(
3
III
, 1)
hun er vel så smart som søsteren sin
;
i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
vel så det
enda mer enn
fisken veide tre kilo og vel så det
;
salen var full og vel så det
vel vitende om
selv om en kjenner til
;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vel å merke
brukt for å understreke noe
;
notabene
(
2
II)
barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke
;
dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside
vel så
Betydning og bruk
i samme grad
;
like
(
3
III
, 1)
;
Se:
vel
Eksempel
hun er vel så smart som søsteren sin
;
i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lure
(
1
I)
Betydning og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Eksempel
et
lurt
gjemmested
;
det var ikke så
lurt
likevel
;
så
lur
du er!
lur
som en rev
brukt som
adverb
:
blunke
lurt
framsynt
Eksempel
det er
lurt
å spørre først
lumsk
Eksempel
isen kan være
lur
Artikkelside
behendig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
behenˊdi
Opphav
fra
lavtysk
‘ved hånden, bekvem’
Betydning og bruk
rask og smidig
;
fingernem
Eksempel
behendige bevegelser
som vitner om smart taktikk
Eksempel
en
behendig
vri
;
de har på en behendig måte omgått forbudet
brukt som adverb:
han unngikk
behendig
alle vanskelige spørsmål
Artikkelside
fiffig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
lur
(
4
IV
, 1)
,
smart
(1)
;
utspekulert
(1)
,
snedig
(1)
Eksempel
et
fiffig
knep
;
en
fiffig
løsning
Artikkelside
snerten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
nett, kjekk, smart
Eksempel
en ung og snerten kar
;
jenta var fiks og
snerten
praktisk, hendig
Eksempel
et
snertent
redskap
Artikkelside
smarthus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bolig utstyrt med elektronisk teknologi, som for eksempel kan styres fra en
smarttelefon
;
jamfør
smart
(3)
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
streetsmart
adjektiv
Vis bøying
Uttale
striˊtsmart
Opphav
av
engelsk
street-smart
Tyding og bruk
som kjenner og meistrar det røffe storbylivet
;
gatesmart
(1)
Artikkelside
undermåls
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er mindre enn
minstemålet
Døme
undermåls fisk
som ikkje er særleg god
;
dårleg, elendig
Døme
undermåls litteratur
;
undermåls undervisning
;
ein undermåls motor
ikkje smart
;
dum, tåpeleg
Døme
eit undermåls svar
;
han såg på meg som om eg var undermåls
Artikkelside
sno seg
Tyding og bruk
Sjå:
sno
bevege seg i bukter og svingar
;
åle seg, snirkle seg
Døme
vegen snor seg gjennom byen
;
slangen snodde seg framover i vatnet
te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
Døme
dei veit å sno seg etter forholda
;
ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside
sno
3
III
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bevege noko slik at det dreier seg
;
flette, tvinne
;
jamfør
sno nokon rundt veslefingeren
Døme
sno håret i ein topp
;
han snodde på barten medan han snakka
Faste uttrykk
sno seg
bevege seg i bukter og svingar
;
åle seg, snirkle seg
vegen snor seg gjennom byen
;
slangen snodde seg framover i vatnet
te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
dei veit å sno seg etter forholda
;
ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside
snål
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
snu
(
2
II)
;
opphavleg
‘rask’
Tyding og bruk
som overraskar
eller
er uvanleg
;
merkeleg, pussig, artig
Døme
eit snålt påfunn
;
den snålaste sveisen eg har sett
;
dei er litt snåle og rare, men så flotte!
fin, søt
;
smart
(2)
,
fiks
(3)
Døme
ho var kledd i ein ny og snål kjole
Artikkelside
smarttelefon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mobiltelefon
med
smart
(3)
programvare,
trykkskjerm
og tilgjenge til internett
Artikkelside
smarthus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bustad utstyrt med elektronisk teknologi, som til dømes kan styrast frå ein
smarttelefon
;
jamfør
smart
(3)
Artikkelside
ha ei god skjelte
Tyding og bruk
vere smart
;
ha eit godt hovud
;
Sjå:
skjelte
Artikkelside
skjelte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skolt
Tyding og bruk
panne
(
2
II)
,
skalle
(
1
I
, 1)
;
hovud
(1)
Faste uttrykk
ha ei god skjelte
vere smart
;
ha eit godt hovud
Artikkelside
sjølvtenkjande
,
sjølvtenkande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som tenkjer sjølvstendig
Døme
frie og sjølvtenkjande individ
om teknisk utstyr: med automatiske funksjonar
;
smart
(3)
Døme
ei
sjølvtenkjande
plate på komfyren
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100