Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
176 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

på vegne av

Betydning og bruk

som representant eller talsperson for noen;
Se: på, vegne
Eksempel
  • takke på vegne av bygdefolket;
  • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
Artikkelside

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse
Artikkelside

motbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilbud fra selger til en enkelt budgiver som er høyere enn budgivers bud, men lavere enn det opprinnelige pristilbudet
Eksempel
  • motparten kom med et tilbud, og vi kom med et motbud;
  • et motbud er en god sjanse til å forhandle om prisen
Artikkelside

usikker

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan være eller bli farlig;
    Eksempel
    • usikre politiske forhold;
    • isen er usikker;
    • det er meldt ganske usikkert vær
  2. som en ikke kan vite noe om;
    som en ikke kan vite helt sikkert;
    Eksempel
    • gå en usikker framtid i møte;
    • utfallet er høyst usikkert;
    • det er foreløpig usikkert hvem som vil motta prisen
  3. dårlig fundert;
    Eksempel
    • en usikker værmelding;
    • komme med svært usikre spådommer
  4. som har lav selvtillit;
    Eksempel
    • føle seg usikker;
    • bli usikker i møte med fremmede
  5. som vitner om usikkerhet;
    ustø, vaklende, famlende
    Eksempel
    • si noe med usikker stemme;
    • ta noen usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • se usikkert på noen

Faste uttrykk

  • usikker sex
    seksuell omgang uten prevensjonsmiddel
  • være usikker på noe
    ikke vite sikkert;
    tvile (1)
    • være usikker på hva som er rett svar;
    • han er fremdeles usikker på om det var en god avgjørelse
Artikkelside

reflektere

verb

Opphav

fra latin ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

  1. kaste tilbake (lys og andre bølger)
    Eksempel
    • reflektere solstråler
    • brukt som adjektiv:
      • huset har mange reflekterende flater
  2. i overført betydning: være et uttrykk for;
    Eksempel
    • uttalelsen reflekterer ikke den faktiske holdningen hans;
    • prisen reflekterte ikke kvaliteten på produktet
  3. tenke over;
    jamfør reflektert
    Eksempel
    • reflektere over utviklingen
Artikkelside

sympatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som vekker sympati;
    Eksempel
    • han var et sympatisk menneske;
    • hun har et sympatisk vesen;
    • prisen var sympatisk
    • brukt som adverb:
      • det var sympatisk gjort
  2. som viser sympati;
    som viser velvilje eller forståelse
    Eksempel
    • de var sympatiske til forslaget

Faste uttrykk

Artikkelside

post mortem

adverb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

etter døden;
forkortet p.m.
Eksempel
  • hun fikk prisen post mortem
Artikkelside

prange 2

verb

Opphav

beslektet med prakke

Betydning og bruk

  1. presse eller nøde til å ta imot eller kjøpe
    Eksempel
    • prange varene sine inn på folk
  2. prute, kjøpslå
    Eksempel
    • prange ned prisen
  3. drive småhandel eller byttehandel
Artikkelside

statuett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, diminutiv av statue ‘statue’

Betydning og bruk

liten statue
Eksempel
  • vinneren av prisen mottar en statuett og et diplom;
  • vinne en gjev statuett
Artikkelside

overrekkelse

substantiv hankjønn

overrekking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å overrekke noe;
seremoni eller lignende der noe overrekkes
Eksempel
  • rektor stod for den formelle overrekkelsen av prisen
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

på nokons vegner

Tyding og bruk

Sjå: vegner
  1. som representant eller talsperson for nokon
    Døme
    • dei tok imot prisen på familiens vegner;
    • ho takka på nasjonens vegner
  2. i sympati med nokon;
    for nokons skuld
    Døme
    • vi gler oss på dine vegner;
    • eg er uroa på eigne vegner
Artikkelside

vegner

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphavleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; opphavleg frå lågtysk

Faste uttrykk

  • alle vegner
    alle stader;
    overalt
    • vi høyrer musikk alle vegner;
    • det var blomstrar alle vegner
  • på nokons vegner
    1. som representant eller talsperson for nokon
      • dei tok imot prisen på familiens vegner;
      • ho takka på nasjonens vegner
    2. i sympati med nokon;
      for nokons skuld
      • vi gler oss på dine vegner;
      • eg er uroa på eigne vegner
  • på vegner av
    som representant eller talsperson for nokon
    • ho taler på vegner av statsministeren;
    • han takka på vegner av heile bygda
  • tre av på naturens vegner
    gå på toalettet;
    tisse
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

ærevising

substantiv hokjønn

Opphav

etter dansk; bokmål æresbevisning

Tyding og bruk

noko som blir gjort eller gjeve for å ære (2, 1) nokon;
Døme
  • prisen er ei stor ærevising;
  • gjennom yrkeslivet fekk han mange medaljar og andre ærevisingar
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

støttekjøp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøp for å halde oppe prisen på ei vare eller ein valuta
Døme
  • støttekjøp av norsk valuta
Artikkelside

motbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilbod frå seljar til éin bodgjevar som er høgare enn bodgjevars bod, men lågare enn det opphavlege pristilbodet
Døme
  • seljar kom med eit motbod på 3 millionar kroner;
  • eit motbod er ein god sjanse til å forhandle om prisen
Artikkelside

by opp

Tyding og bruk

Sjå: by
  1. be nokon om å danse (med seg);
    engasjere
    Døme
    • han baud opp til dans
  2. drive opp prisen med høgare bod (3)
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

useljeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje får seld;
som ingen vil kjøpe;
Døme
  • denne vara er useljeleg;
  • den høge prisen gjer at bilen er nesten useljeleg
Artikkelside