Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

murmeldyr

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av senlatin mus (genitiv muris) montis ‘fjellmus’; påvirket av tysk murmeln ‘knurre, brumme’

Betydning og bruk

gnager av slekta Marmota i ekornfamilien med brunlig pels

Faste uttrykk

  • sove som et murmeldyr
    sove dypt og lenge

murre

verb

Opphav

norrønt murra; i betydningen ‘knurre’ beslektet med tysk murmeln ‘mumle’

Betydning og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Eksempel
    • folk murrer over skattene
  2. Eksempel
    • det murret i tanna

Nynorskordboka 2 oppslagsord

murre

murra

verb

Opphav

norrønt murra, i tydinga ‘knurre’ samanheng med tysk murmeln ‘mumle’; jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Døme
    • folk murra mot skatteauken
  2. Døme
    • det murra i hovudet

murmeldyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av seinlatin mus (genitiv muris) montis ‘fjellmus’; med innverknad frå tysk murmeln ‘mumle’

Tyding og bruk

gnagar av slekta Marmota i ekornfamilien med brunleg pels

Faste uttrykk

  • sove som eit murmeldyr
    sove djupt og lenge