Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
184 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

stampemelding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stampe (1

Betydning og bruk

i bridge: melding (4) som skal hindre at motparten får utgangsspill
Artikkelside

melde pass

Betydning og bruk

Se: pass
  1. i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
  2. gi opp;
    Eksempel
    • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

SOS-melding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

melding over radio fra fartøy om nødssituasjon til sjøs;
jamfør SOS
Artikkelside

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal;
    få av gårde;
    frakte, transportere
    Eksempel
    • sende et brev i posten;
    • varene blir sendt med fly;
    • de sendte en krans til begravelsen;
    • kan du sende meg en melding når du er framme?
    • jeg sender deg rapporten innen fredag
  2. la noen dra for å utføre noe
    Eksempel
    • de sendte en delegasjon til Paris;
    • landet sendte tropper til unnsetning;
    • han ble sendt til sjøs som femtenåring
  3. gi noe videre til noen
    Eksempel
    • send meg hammeren!
    • skal jeg sende rundt kakefatet?
  4. kaste, slenge;
    skyte
    Eksempel
    • han sendte en kule etter fienden;
    • de skal sende opp en satellitt
  5. rette mot;
    henvende
    Eksempel
    • han sendte henne et langt øyekast;
    • hun sendte dem et smil
  6. la utgå elektromagnetiske bølger;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et interessant program på tv i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde;
    • partikkelen sender ut stråling

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke på noen med sympati eller takknemlighet
    • hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

usikker

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • usikre politiske forhold;
    • isen er usikker
  2. som en ikke kan vite noe om
    Eksempel
    • gå en usikker framtid i møte
  3. tvilsom, dårlig fundert
    Eksempel
    • en usikker melding
  4. som mangler selvtillit
    Eksempel
    • være, føle seg usikker
  5. Eksempel
    • gå usikkert
Artikkelside

per

preposisjon

Opphav

fra latin ‘gjennom, over, for’

Betydning og bruk

  1. med, ved hjelp av, gjennom;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • sende pakken per båt;
    • sende noe per ekspress;
    • få melding per telefon
  2. for hver;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • kr 50 per person;
    • kr 160 per time
  3. i samsvar med;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • per definisjon
  4. på et bestemt tidspunkt;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • per 1. mars
  5. i eldre bokføring: brukt foran debitors navn eller foran postene på kreditorsiden;
    forkortet pr.;
    motsatt an (2)

Faste uttrykk

  • per omgående
    straks
Artikkelside

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
    • gi opp;
      kapitulere (2)
      • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

  1. si imot, komme med innvendinger
    Eksempel
    • opponere mot et synspunkt;
    • hun opponerer alltid
  2. opptre som opponent ved doktordisputas
    Eksempel
    • de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent
Artikkelside

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘kunnskap, underretning’, av notus ‘bekjent’

Betydning og bruk

kort opptegnelse, kort melding
Eksempel
  • det stod en notis om ulykken i avisen

Faste uttrykk

  • ta notis av
    ense, bry seg om
Artikkelside

Nynorskordboka 112 oppslagsord

stampemelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bridge: melding (4) som skal hindre at motparten får utgangsspel
Artikkelside

SOS-melding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

melding over radio frå fartøy i naudssituasjon til sjøs;
jamfør SOS
Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend til – ha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærend – gå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærend – òg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byen – finne på noko så ein kan kome til byen
Artikkelside

varsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vare (3

Tyding og bruk

  1. melding gjeven på førehand
    Døme
    • få varsel om betaling;
    • møte opp på kort varsel;
    • stengje tunnelen utan varsel
  2. (overnaturleg) teikn på noko som kjem til å skje;
    Døme
    • ta noko som eit godt varsel

Faste uttrykk

  • ta varsel av
    ta noko til teikn (på eitkvart i framtida)
    • folk har teke varsel av teikn på himmelen
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbake – minnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vare – òg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbake – oppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbake – gjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
Artikkelside

per

preposisjon

Opphav

frå latin ‘gjennom, over, for’

Tyding og bruk

  1. med, med hjelp av, gjennom;
    forkorta pr.
    Døme
    • sende pakkene per båt;
    • sende noko per ekspress;
    • få melding per telefon;
    • selje per kontant
  2. for kvar;
    forkorta pr.
    Døme
    • kr 50 per person;
    • kr 140 per time
  3. i samsvar med;
    forkorta pr.
    Døme
    • per definisjon
  4. på eit visst tidspunkt;
    forkorta pr.
    Døme
    • per 1. mars
  5. i eldre bokføring: brukt føre namnet til debitor eller føre postane på kreditsida;
    forkorta pr.;
    motsett an (2)

Faste uttrykk

  • per omgåande
    straks
Artikkelside

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
    • gje opp;
      kapitulere (2)
      • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside

nyheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. melding om hending som blir gjort kjend for første gang;
    Døme
    • har du høyrt nyheita?
    • høyre nyheitene på radioen
  2. noko som er nytt;
    ny ting
    Døme
    • mikroprosessoren er inga nyheit lenger

Faste uttrykk

  • falsk nyheit
    sak som er presentert som ei nyheit, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyheiter på nettet
  • gårsdagens nyheiter
    noko som ikkje lenger er viktig eller interessant
Artikkelside

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘kjennskap, kunnskap’, av notus ‘kjend’

Tyding og bruk

stutt skriftleg melding
Døme
  • det stod berre ein notis om ulykka i avisa

Faste uttrykk

  • ta notis av
    ense, bry seg om
Artikkelside
Side 1 av 12