Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
luft i luka
Betydning og bruk
(
egentlig
frisk luft gjennom en lasteluke) liv og røre
;
Se:
luke
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veggr
Betydning og bruk
loddrett avgrensning av en bygning utad
;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
skille
vegg
, stue
vegg
, ytter
vegg
, tømmer
vegg
;
luke i
veggen
mellom stua og kjøkkenet
;
tapetsere, male en
vegg
;
rødmalte låve
vegger
;
skodda var tjukk som en
vegg
;
holde misnøyen innenfor husets fire
vegger
;
prate opp ad
vegger
og ned ad stolper
–
se
stolpe
(
1
I)
(loddrett) side(flate)
Eksempel
buk
vegg
, fjell
vegg
, sylinder
vegg
Faste uttrykk
bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger
;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstending meningsløst
;
urimelig
(1)
nedbemanningen var helt bort i veggene
;
forslaget er borti veggene
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
møte veggen
gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon
eller lignende
med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg
;
vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside
sluse
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
exclusa
, av
excludere
‘stenge ute’
Betydning og bruk
byggverk i elv
eller
kanal med flere
slusekamre
som gjør det mulig å heve
eller
senke fartøy fra ett vannivå til et annet
slusekammer
luke i demning
Eksempel
stenge slusene
gjennomgang
(2)
med to dører
Eksempel
det bør være
sluse
mellom wc og oppholdsrommene
Faste uttrykk
åpne alle sluser
la strømme fritt
himmelen åpnet alle sluser
Artikkelside
luke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
lem, liten dør til å stenge en åpning med
;
lem til å dekke lasterom med
Eksempel
mannskapet tok av
lukene
som etterledd i ord som
bakluke
damluke
kjellerluke
åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk
eller lignende
Eksempel
sitte i luka på postkontoret
;
skalke
lukene
som etterledd i ord som
billettluke
lasteluke
lufteluke
lasterom på skip
Eksempel
skipet har fem
luker
, to akterut og tre forut
lomme
(2)
, mellomrom, tomrom,
for eksempel
mellom spillere på en fotballbane
Eksempel
parkere i en
luke
;
det oppstod farlige
luker
i forsvaret
;
det ble en
luke
på ti meter mellom teten og hovedfeltet
Faste uttrykk
luft i luka
liv og røre
Artikkelside
bed
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Beet
‘hagebed’, samme ord som
Bett
‘seng’
Betydning og bruk
avgrenset, mindre jordstykke til planter
Eksempel
et
bed
med roser
;
luke i bedet
;
spa opp bedet
som etterledd i ord som
blomsterbed
steinbed
Faste uttrykk
tråkke i noens bed
trenge seg inn på noens enemerker
en statsråd bør unngå å tråkke i de andre statsrådenes bed
Artikkelside
ureell
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er reell
;
ikke virkelig
Eksempel
luke bort ureelle søkere
Artikkelside
ugressluking
,
ugrasluking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å luke ugress
Artikkelside
ugress
,
ugras
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante(art) som vokser der en ikke ønsker, for eksempel i åker eller hage
Eksempel
ugresset
kveke
;
luke bedet for
ugress
i overført betydning
: uønsket element
Eksempel
språklig
ugress
Artikkelside
soltak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
biltak med en luke som kan åpnes i godt vær
tak som beskytter mot solskinn
Eksempel
soltaket over svømmebassenget
Artikkelside
falluke
,
fall-luke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
luke i gulv som kan svinges opp og gi passasje
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
sluse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
exclusa
, av
excludere
‘stengje ute’
Tyding og bruk
byggverk i ei elv
eller
ein kanal med fleire
slusekammer
som gjer det mogleg å heve
eller
senke eit fartøy frå éi vasshøgd til ei anna
slusekammer
luke i ei demning
Døme
stengje slusene
gjennomgang
(2)
med dør i kvar ende
Faste uttrykk
opne alle sluser
la strøyme fritt
himmelen har opna alle sluser
Artikkelside
luke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
lem, lita dør til å stengje ei opning med
som etterledd i ord som
bakluke
damluke
kjellarluke
opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk
og liknande
Døme
sitje i luka på postkontoret
;
skalke lukene
som etterledd i ord som
billettluke
lasteluke
lufteluke
mellomrom
,
tomrom
,
lomme
(2)
Døme
parkere i ei luke
;
løparen fekk ei luke til resten av feltet
Faste uttrykk
luft i luka
liv og røre
Artikkelside
bed
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Beet
‘hagebed’, same ord som
Bett
‘seng’
;
same opphav som
bedd
(
1
I)
Tyding og bruk
avgrensa, mindre jordstykke til planter
Døme
eit bed med roser
;
luke eit bed
Faste uttrykk
trakke i bedet til
trengje seg inn på einemerka til
bli skulda for å trakke i bedet til fagfolka
Artikkelside
ugrasluking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å luke ugras
Artikkelside
ugras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante(art) som veks der ein ikkje ynskjer, til dømes i åker eller hage
Døme
ugraset kveke
;
det er så mykje ugras i åkeren
;
luke ugras
;
tyne ugras
i
overført tyding
: uynskt element
Døme
språkleg ugras
Artikkelside
soltak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
biltak med ei luke som kan opnast i godt vêr
tak som vernar mot solskinn
Døme
eit soltak over dekket
Artikkelside
luft i luka
Tyding og bruk
liv og røre
;
Sjå:
luke
Artikkelside
lukeparkering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
parkering i ei
luke
(
1
I
, 3)
mellom to bilar som står etter kvarandre
Artikkelside
luke
2
II
luka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘rykkje, nappe’
Tyding og bruk
reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
Døme
luke eit bed
;
luke ugras
;
luke gulrot
i
overført tyding
: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
Døme
luke ut dei verste feila i stilane
Artikkelside
lugge
lugga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lugg
(
1
I)
Tyding og bruk
rykkje, rive i håret
Døme
ungane lugga kvarandre
rykkje, gå ujamnt
Døme
det lugga under skia
bite ujamt
Døme
saksa luggar
røske opp ugras
og liknande
;
luke
(
2
II)
Døme
lugge ugras
;
lugge åkeren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100