Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8436 treff

Bokmålsordboka 4226 oppslagsord

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘fra Alpene’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, kommer fra Alpene eller andre fjellstrøk
    Eksempel
    • den alpine sone;
    • alpin vegetasjon
  2. som gjelder slalåm, utfor og lignende
    Eksempel
    • alpin skisport

Faste uttrykk

Artikkelside

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av varius; jamfør varia

Betydning og bruk

  1. i biologi: undergruppe av en art;
    forkortet var.
  2. i språkvitenskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrenset) art av språk
Artikkelside

variabel 2

adjektiv

Opphav

gjennom middelalderlatin variabilis, av latin varius; jamfør varia

Betydning og bruk

som endrer seg;
skiftende, vekslende
Eksempel
  • variabel pris;
  • variabelt vær og føre;
  • variable kostnader
Artikkelside

variere

verb

Opphav

av latin variare; jamfør varia

Betydning og bruk

  1. være forskjellig;
    skifte, veksle
    Eksempel
    • kvaliteten varierer med prisen
    • brukt som adjektiv:
      • varierende oppfatninger
  2. skape avveksling i
    Eksempel
    • variere kosten;
    • variere et tema
    • brukt som adjektiv:
      • et variert program
Artikkelside

var.

forkorting

Opphav

fra latin, jamfør varia

Betydning og bruk

forkorting for varietet (1)
Artikkelside

varia

substantiv

Opphav

av latin ‘ulik, mangfoldig’

Betydning og bruk

blandede skrifter om forskjellige emner
Artikkelside

uni-

prefiks

Opphav

av latin unus ‘en’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som betegner noe som er eller skal bli ens (1, 1);
i ord som uniformere, unisex og univers
Artikkelside

studiosus perpetuus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

evig student
Artikkelside

libidinøs

adjektiv

Opphav

av fransk libidineux; av latin libido

Betydning og bruk

som har seksualdrift;
som har med libido å gjøre;
Artikkelside

libido

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘begjær’

Betydning og bruk

psykisk energi knyttet til kjønnsdrift;
seksuell lyst, attrå (1
Artikkelside

Nynorskordboka 4210 oppslagsord

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘frå Alpane’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, kjem frå Alpane eller andre fjellstrøk
    Døme
    • den alpine sona;
    • alpin vegetasjon;
    • alpine busetjingar
  2. som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
    Døme
    • alpin skisport

Faste uttrykk

Artikkelside

tysdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tý(r)sdagr ‘dag for guden Ty’; etter latin dies Martis ‘dag for guden Mars’

Tyding og bruk

andre dagen i veka;
forkorta ty.
Døme
  • tysdag morgon;
  • tysdag 12. mars;
  • den fyrste tysdagen i månaden
Artikkelside

trinitatisfest

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet genitiv av latin trinitas ‘tretal, treeining’

Tyding og bruk

Artikkelside

trinitatis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin trinitatis ‘tretal, treeinigheit’; forkorting for trinitatisfest

Tyding og bruk

første søndag etter pinse;
Artikkelside

studiosus perpetuus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

evig student
Artikkelside

sekel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin saeculum

Tyding og bruk

periode på 100 år;
Artikkelside

primus inter pares

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

den første mellom jamlikar
Døme
  • som statsminister var han primus inter pares
Artikkelside

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

bonus-

i samansetning

Opphav

av latin ‘god’, opphavleg ‘godtgjering’

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord for noko ein får ekstra;
    ekstra-, tilleggs-;
    i ord som bonuspoeng
  2. førsteledd i ord for personar som ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men likevel har familiær relasjon til;
Artikkelside

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opphavleg ‘noko innestengt’

Tyding og bruk

  1. stat eller del av ein stat som er heilt omgjeven av territoriet til ein annan stat;
    jamfør eksklave
    Døme
    • Vatikanstaten ligg som ein enklave i Italia;
    • den italienske enklaven inne i Sveits
  2. område eller gruppe som skil seg frå omgjevnadene
    Døme
    • enklavar av industri med utanlandske eigarar
Artikkelside