Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til
Artikkelside

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; fra latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Betydning og bruk

  1. i gammel fransk heltediktning: hver av de tolv ridderne i følget til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhenger;
    følgesvenn, våpendrager
Artikkelside

opium

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , av opos ‘plantesaft’

Betydning og bruk

  1. inntørket melkesaft av opiumvalmue, brukt som legemiddel eller rusmiddel
  2. i overført betydning: sløvende middel
    Eksempel
    • Karl Marx mente at religion er opium for folket
Artikkelside

marxisme

substantiv hankjønn

Uttale

marksisˊme

Opphav

etter navnet til den tyske økonomen og filosofen Karl Marx, 1818–1883

Betydning og bruk

  1. økonomisk og politisk teori som ble utarbeidet av Karl Marx, delvis sammen med Friedrich Engels, og som ble videreutviklet til sosialisme (1) og kommunisme (2)
  2. fellesbetegnelse på ulike tolkninger av marxisme (1)
Artikkelside

kall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl, kall ‘mann’, samme opprinnelse som kar

Betydning og bruk

  1. eldre mann
    Eksempel
    • en gammel kall
  2. Eksempel
    • hun hadde med seg kallen sin
  3. Eksempel
    • kallen på gården;
    • kallene er på fiske
  4. overnaturlig skapning av hankjønn
Artikkelside

kjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Betydning og bruk

  1. gift kvinne;
    Eksempel
    • ønske seg kjerring og unger;
    • kjerringa på gården
  2. gammel eller aldrende kvinne
    Eksempel
    • det kom to kjerringer nedover veien
  3. nedsettende: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Eksempel
    • hun endte opp som en bitter, sur kjerring;
    • han er helt kjerring når det gjelder sprøytestikk
  4. i idrett: fall, særlig i skihopp

Faste uttrykk

  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person
  • komme som julekvelden på kjerringa
    komme brått på
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag
Artikkelside

karolingisk minuskel

Betydning og bruk

type håndskrift utviklet rundt år 800 under Karl den store;
Artikkelside

karolingisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder karolingerne eller tiden da de styrte
Eksempel
  • en karolingisk mynt

Faste uttrykk

  • karolingisk minuskel
    type håndskrift utviklet rundt år 800 under Karl den store
Artikkelside

karolinger

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør karolin

Betydning og bruk

medlem av frankisk kongeætt som Karl den store (747–814) hørte til
Artikkelside

karoliner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soldat i hæren til den svenske kongen Karl 12. (1662–1718)
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; frå latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Tyding og bruk

  1. i gammal fransk heltedikting: kvar av dei tolv riddarane i følgjet til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhengjar;
    følgjesvein, våpendragar (1)
Artikkelside

opium

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk , av opos ‘plantesaft’

Tyding og bruk

  1. inntørka mjølkesaft frå umogne kapslar av opiumvalmue, brukt som legemiddel eller rusmiddel
  2. i overført tyding: sløvande middel
    Døme
    • Karl Marx meinte at religion er opium for folket
Artikkelside

marxisme

substantiv hankjønn

Uttale

marksisˊme

Opphav

etter namnet til den tyske økonomen og filosofen Karl Marx 1818–1883

Tyding og bruk

  1. økonomisk og politisk teori som vart grunnlagd av Karl Marx, delvis saman med Friedrich Engels, og som vart utvikla vidare til sosialisme (1) og kommunisme (2)
  2. samnemning for ulike tolkingar av marxisme (1)
Artikkelside

kall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl, kall ‘mann’, same opphav som kar

Tyding og bruk

  1. eldre mann;
    Døme
    • ein gammal kall
  2. Døme
    • ho hadde med seg kallen sin
  3. Døme
    • kallen på garden;
    • kallane er på fiske
  4. overnaturleg skapning av hankjønn
  6. Døme
    • andkall
  7. gammalt (kyllt) tre
Artikkelside

kjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Tyding og bruk

  1. gift kvinne;
    Døme
    • få seg kjerring;
    • kjerringa på garden;
    • kjerring og ungar
  2. gammal eller aldrande kvinne
    Døme
    • kjerringar med strikketøy i hendene
  3. nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Døme
    • vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring;
    • han ville ikkje vere kjerring
  4. i idrett: fall, særleg i skihopp
    Døme
    • gjere ei kjerring

Faste uttrykk

  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
  • kome som julekvelden på kjerringa
    kome brått på
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
Artikkelside

karolinar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat i hæren til den svenske kongen Karl 12. (1662–1718)
Artikkelside

karolingisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld karolingarane eller tida da dei styrte
Døme
  • karolingisk kunst

Faste uttrykk

  • karolingisk minuskel
    type handskrift utvikla kring år 800 under Karl den store
Artikkelside

karolingar

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør karolin

Tyding og bruk

medlem av frankisk kongeætt som Karl den store (747–814) høyrde til
Artikkelside

karolin

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin Carolus ‘Karl’

Tyding og bruk

eldre svensk og tysk mynt
Artikkelside
Side 1 av 2