Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
435 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
tørkle
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tørke
(
2
II)
og
klede
(
1
I)
Betydning og bruk
(kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg
eller
skjerf
Eksempel
knytte på seg et
tørkle
;
ha et tørkle i halsen
lite tøystykke, særlig til å pusse nesen med
;
lommetørkle
Artikkelside
tresse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
italiensk
treccia
‘fletning’
Betydning og bruk
silkebånd med innvevde sølv-
eller
gulltråder
Eksempel
et klede med flettede tresser
Artikkelside
vikle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe)
;
vinde
(
2
II
, 1)
Eksempel
vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket
;
vikle
tråden på snella
;
vikle tauet rundt et tre
;
ha et skjerf viklet rundt hodet
;
han vikler et håndkle rundt kroppen
;
legen vikler forsiktig av bandasjen
feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
Eksempel
trådene viklet seg sammen
;
han vikler fingrene inn i håret sitt
;
vikle beina rundt en stolpe
;
vikle hendene inn i hverandre
pakke inn eller ut noe
Eksempel
vikle noen inn i et teppe
Faste uttrykk
vikle seg inn i
sette seg fast i
fisken viklet seg inn i garnet
havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
vikle seg inn i problemer
;
de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
vikle seg ut av
komme seg ut av noe en sitter fast i
vikle seg ut av noens grep
komme seg ut av en knipe
det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
vikle ut
ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret
;
hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside
vikle ut
Betydning og bruk
ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
;
Se:
vikle
Eksempel
jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret
;
hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside
stoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
og
gammelfransk
;
opprinnelig
kanskje fra
gresk
Betydning og bruk
fysisk materiale
;
emne
(
1
I
, 2)
;
substans
(2)
Eksempel
brennbart
stoff
;
kjemiske
stoffer
som etterledd i ord som
grunnstoff
råstoff
tilsetningsstoff
tøy
(
2
II
, 1)
,
klede
(
1
I
, 2)
,
tekstil
(
1
I)
Eksempel
det er et nydelig
stoff
i den dressen
;
vi kjøpte
stoff
til å sy en ny anorakk
som etterledd i ord som
blondestoff
kjolestoff
silkestoff
innhold i
for eksempel
fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid
;
materiale
(2)
,
tilfang
Eksempel
han har
stoff
til flere romaner
;
gå igjennom stoffet på nytt
som etterledd i ord som
bakgrunnsstoff
kjendisstoff
sensasjonsstoff
anlegg
(5)
;
to
(
1
I
, 2)
Eksempel
det er godt
stoff
i den gutten
narkotisk middel
Eksempel
de misbruker
stoff
;
hun går på
stoff
bunnstoff
til fartøy
Artikkelside
lerret
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lérept
, av
lín
og
rept
‘klede’
Betydning og bruk
glatt, umønstrete (bomulls)tøy i
toskaftsbinding
stykke av
lerret
(1)
Eksempel
male på lerret
stor, hvit flate som en kan vise film, bilder eller tekst på, opprinnelig laget av
lerret
(1)
Faste uttrykk
det hvite lerretet
film
(1)
det er hennes debut på det hvite lerretet
det store lerretet
kino
filmen egner seg bedre på det store lerretet enn på tv
et langt lerret å bleke
et langdrygt arbeid
feste noe til lerretet
gjengi noe som maleri
Artikkelside
laken
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
klede til å dekke underlaget i seng med
eller
til å ha mellom overbredselet og kroppen
Eksempel
skifte laken på senga
Faste uttrykk
hvit som et laken
svært blek
hun var hvit som et laken i ansiktet
Artikkelside
klær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klede
(
1
I)
Betydning og bruk
(sett av) plagg som brukes på kroppen
;
drakt
(1)
Eksempel
ta av seg klærne
;
kjøpe seg nye
klær
;
få på seg rene klær
som etterledd i ord som
arbeidsklær
barneklær
moteklær
Faste uttrykk
kaste klærne
kle seg (nesten) naken
kaste klærne i sommervarmen
klær skaper folk
en vurderer mennesker blant annet ut fra påkledningen deres
komme seg i klærne
stå opp og kle på seg
Artikkelside
håndkle
,
handkle
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klede til å tørke seg på når en har vasket seg
;
håndduk
Eksempel
ta et nytt
håndkle
til å tørke hendene med
Faste uttrykk
kaste inn håndkleet
i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
gi opp, trekke seg
flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
Artikkelside
strykeklede
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klede
(
1
I
, 2)
til å legge over det en skal
stryke
(2)
Artikkelside
Nynorskordboka
408
oppslagsord
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
høyet er tørt
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
grave grøfter for å lage marka tørrare
;
kaka var den tørraste eg har smakt
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vatn
Døme
brønnen er tørr
;
tørre bekker
;
gryta er kokt tørr
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Døme
tørr kvitvin
;
eit glas tørr sherry
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
(overdrive) sakleg og humørlaus
;
keisam
,
lakonisk
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
;
tørre sakspapir
;
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lågmælt, men treffande og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Døme
tørr humor
;
kommentarane hennar er tørre, men gode
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
steik pinjekjernane i tørr panne
;
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
formelt har styret sitt på det tørre
;
vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
halde krutet tørt
vere budd på kamp
halde seg tørr
hindre at ein blir våt
ha på støvlar for å halde seg tørr
;
kom under tak, så du held deg tørr
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
ho har halde seg tørr i ti år
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
tørkle
,
tørklede
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tørke
(
3
III)
og
klede
(
1
I)
Tyding og bruk
(kvadratisk) plagg brukt til hovudplagg
eller
til skjerf
Døme
ha eit tørkle på hovudet
;
knyte eit tørkle i halsen
lite tøystykke, særleg til å pusse nasen med
;
lommetørkle
Artikkelside
tørking
,
turking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tørke
(
3
III)
Døme
tørking av klede utandørs
;
vasking og tørking
;
steinsopp er svært god til tørking
;
konservere kjøt med salting eller tørking
Artikkelside
tørketrommel
,
turketrommel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
maskin med roterande
trommel
(1)
til å tørke noko (særleg klede) i
Døme
leggje kleda i tørketrommelen
Artikkelside
tørkeskap
,
tørkeskåp
,
turkeskap
,
turkeskåp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppvarma skap til å tørke ting (særleg klede) i
Døme
henge dei vaska plagga i tørkeskapet
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
det er reinare luft på fjellet
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
setje fram dei reinaste glasa
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
tvett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
två
;
same opphav som
tvått
Tyding og bruk
(klede)vask
Artikkelside
klesvask
,
kledevask
,
klevask
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
vask
Tyding og bruk
det å vaske
klede
(
2
II)
Døme
drive med
klesvask
klede
(
2
II)
som blir vaska på ein gong
Døme
hengje opp
klesvasken
Artikkelside
vaske
vaska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaska
Tyding og bruk
gjere rein med vatn
eller
anna væske (og såpe)
;
tvette
(
2
II)
,
två
Døme
vaske klede
;
han vaskar hendene sine
;
ho vaska seg i andletet
;
eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
vaske ut gull frå elvesanden
skylje, strøyme, fosse (over)
Døme
sjøane vaska over båten
;
bølgjene vaska oppover stranda
fjerne eller rette på noko
;
jamfør
språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre
;
jamfør
grønvaske
og
kvitvaske
(2)
Døme
vaske svarte pengar
Faste uttrykk
gut som har vaska seg
noko til kar
vaske ned
vaske grundig
;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna
;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside
1
2
3
…
41
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
41
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100