Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

indisium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin indicium ‘tegn, merke’; jamfør indikere

Betydning og bruk

forhold eller omstendighet som indirekte kan tjene som bevis på noe;
Eksempel
  • bli dømt på indisier;
  • et sterkt indisium
Artikkelside

taust vitne

Betydning og bruk

indisium;
Se: vitne
Artikkelside

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
    Eksempel
    • øyevitne, rettsvitne;
    • sakkyndig vitne;
    • ha, ta en til vitne på noe;
    • si noe med vitner til stede;
    • være vitne til et innbrudd;
    • kalle til vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  2. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
    Eksempel
    • blodvitne

Faste uttrykk

  • taust vitne
    indisium
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

indisium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin indicium ‘teikn, merke, prov’; jamfør indikere

Tyding og bruk

omstende som omveges kan tene til å prove noko;
teikn på at noko er sannsynleg
Døme
  • bli dømd på indisium
Artikkelside

indisieprov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: prov som ikkje direkte provar noko, men byggjer på indisium
Artikkelside

indisiekjede

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekkje med indisium som stør mistanken om at ein tiltalt er skuldig
Døme
  • indisiekjeda til politiet var for svak til at tiltalte vart dømd
Artikkelside

teiande vitne

Tyding og bruk

indisium;
Sjå: vitne
Artikkelside

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
    Døme
    • augevitne;
    • rettsvitne;
    • sakkunnig vitne;
    • ha, ta nokon til vitne på noko;
    • seie noko med vitne til stades;
    • vere vitne til eit innbrot;
    • kalle, lyse til vitne;
    • skrive under til vitne – stadfeste med underskrift at noko er rett
  2. i religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • teiande vitne
    indisium
Artikkelside