Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
rekke tunge
Betydning og bruk
strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
;
Se:
tunge
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tunga
femininum
;
beslektet
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Betydning og bruk
beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
Eksempel
slikke opp med tunga
;
kjenne etter med tunga
tunge
(
1
I
, 1)
av dyr som matrett
Eksempel
smørbrød med tunge
som etterledd i ord som
oksetunge
torsketunge
tunge
(
1
I
, 1)
som taleredskap
Eksempel
ha skarp tunge
;
ha en giftig tunge
språk
,
tungemål
Eksempel
fremmed tunge
noe som har form som en
tunge
(
1
I
, 1)
Eksempel
tunge i en pens
;
kjolen var utstyrt med
tunger
i halslinningen
som etterledd i ord som
bretunge
ildtunge
landtunge
tiriltunge
Faste uttrykk
bite seg i tunga
uttrykk for at en har sagt noe en angrer
jeg kunne ha bitt meg i tunga
dansk tunge
fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
ha på tunga
nesten huske, være nær ved å si (noe)
jeg har det på tunga
holde tann for tunge
tie
lære seg å holde tann for tunge
holde tunga rett i munnen
konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
onde tunger
folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
rekke tunge
strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase: tale, lyder
eller
et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
tale med to tunger
si snart det ene, snart det andre
;
si motstridende ting
tunga på vektskåla
det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside
hovmod står for fall
Betydning og bruk
en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse
eller lignende
;
Se:
hovmod
Artikkelside
hovmod
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
ho
(
g
)
mod
‘høyt sinnelag’
Betydning og bruk
overdreven stolthet
;
overlegen, arrogant oppførsel
Eksempel
hun ble straffet for sitt hovmod
Faste uttrykk
hovmod står for fall
en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse
eller lignende
Artikkelside
åndshovmod
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hovmod på grunn av intellektuell begavelse
;
overvurdering av intellektet
Artikkelside
hybris
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
Betydning og bruk
i gresk mytologi
: det at et menneske i overmot overskrider de grenser gudene har satt for menneskelige handlinger
overmot
,
hovmod
Artikkelside
overmot
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
for stor selvtillit
;
hovmod
Eksempel
love noe i ungdommelig
overmot
Artikkelside
arroganse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aroganˊse
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
arrogare
‘kreve for seg selv’
Betydning og bruk
selvgod oppførsel,
hovmod
Eksempel
de viste en utrolig
arroganse
Artikkelside
hovmodig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
håˋvmodi
eller
håvmoˊdi
Betydning og bruk
som er preget av
hovmod
;
hoven
(2)
,
selvgod
Eksempel
være stolt og
hovmodig
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
rette tunge
Tyding og bruk
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
;
Sjå:
tunge
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunga
f
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Tyding og bruk
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Døme
sleikje med tunga
;
kjenne etter med tunga
tunge
(
1
I
, 1)
av dyr som matrett
Døme
smørbrød med tunge
som etterledd i ord som
oksetunge
torsketunge
tunge
(
1
I
, 1)
som talereiskap
Døme
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
språk
,
tungemål
Døme
framand tunge
;
norsk tunge
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Døme
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
;
tunga i kilenota
som etterledd i ord som
bretunge
eldtunge
landtunge
tiriltunge
Faste uttrykk
bite seg i tunga
uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
eg kunne ha bite meg i tunga
dansk tunge
fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
ha på tunga
nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
eg har det på tunga
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
;
seie motstridande ting
tunga på vektskåla
det som kan avgjere ei sak
han røysta nei og vart tunga på vektskåla
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside
hovmod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
ho
(
g
)
mod
‘høgt huglag’
Tyding og bruk
overlegen, arrogant framferd
;
overdriven byrgskap
;
ovmot
Døme
han lid av hovmod
Faste uttrykk
hovmod står for fall
ein som er hovmodig, kan lett miste all makt og vørdnad
Artikkelside
hovmod står for fall
Tyding og bruk
ein som er hovmodig, kan lett miste all makt og vørdnad
;
Sjå:
hovmod
Artikkelside
ovmot
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere stor på det
;
hovmod
Artikkelside
høgmot
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ovmot
,
hovmod
edelmot
Artikkelside
åndshovmod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hovmod på grunn av intellektuell
gjevnad
(2)
eller
overvurdering av intellektet
Artikkelside
hovmodig
adjektiv
Vis bøying
Uttale
håˋvmodi
eller
håvmoˊdi
Tyding og bruk
som er prega av
hovmod
;
hoven
(2)
,
ovmodig
Døme
vere stolt og hovmodig
Artikkelside
ovlæte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
oflæti
Tyding og bruk
uvanleg mykje tale, bråk, ståk
ovmot
,
hovmod
;
skryt
Artikkelside
hybris
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
i
gresk
mytologi
: det at eit menneske i ovmot går over dei grensene gudane har sett for menneskelege handlingar
overmot
,
hovmod
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100