Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1384 treff

Bokmålsordboka 672 oppslagsord

superkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. positiv evne eller egenskap noen eller noe har
    Eksempel
    • empati er superkraften hans;
    • adrenalin er superkraften i kroppen;
    • ungdommen er landets superkraft
  2. overnaturlig og overmenneskelig kraft eller evne, typisk hos en superhelt (1)
    Eksempel
    • superhelten hadde teleportering som superkraft;
    • han ønsket seg overnaturlig styrke som superkraft
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Eksempel
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Eksempel
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Eksempel
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Eksempel
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Eksempel
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Eksempel
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Eksempel
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Eksempel
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Eksempel
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Eksempel
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Eksempel
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Eksempel
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

urmenneske

substantiv intetkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

  1. forhistorisk menneske
    Eksempel
    • forske på atferd hos urmennesker
  2. versjon av en person der egenskaper fra urmennesker er framtredende
    Eksempel
    • det er urmennesket i oss som kommer fram;
    • den farlige situasjonen vekket urmennesket i henne
Artikkelside

urin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

gulaktig væske med avfallsstoffer som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr;
Artikkelside

søke

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Betydning og bruk

  1. lete etter noe eller noen som har forsvunnet;
    prøve å finne
    Eksempel
    • søke etter overlevende;
    • politiet søker etter mistenkte;
    • hjelpemannskaper har søkt i hele natt
  2. lete etter noe eller noen som en har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Eksempel
    • de søkte ly for uværet;
    • bedriften har søkt etter nye medarbeidere;
    • hun søker etter oppskrifter på internett
  3. henvende seg til noen for å få hjelp, støtte eller lignende
    Eksempel
    • søke hjelp;
    • søke jobb;
    • barnet søker trøst hos moren
    • brukt som adjektiv:
      • søkende mennesker
  4. sette kursen mot;
    begi seg til
    Eksempel
    • søke lege;
    • laksen søker opp i elvene for å gyte;
    • båtene søkte havn
  5. skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
    Eksempel
    • søke en stilling;
    • søke på jobber;
    • søke asyl;
    • søke om utsettelse;
    • hun søker om å få dekket reiseutgiftene
  6. forsøke, prøve, ville
    Eksempel
    • boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen

Faste uttrykk

  • søke lykken
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør prøve lykken
    • familien søkte lykken i hjembygda;
    • fotballspilleren søker lykken i utlandet
  • søke opp
    lete etter;
    finne fram
    • søke opp adressen på nettet
  • søke seg til
    henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende
    • flere søker seg til andre jobber;
    • de søkte seg til yrkesfag
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Betydning og bruk

  1. som ikke er utsatt for eller utgjør en fare;
    Eksempel
    • isen er trygg nå;
    • gjøre veien tryggere;
    • byen var ikke trygg for flyangrep;
    • det er nok tryggest å utsette reisen til kjøreforholdene er bedre
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bo trygt;
      • en matrett som en trygt kan servere
  2. fri for tvil;
    rolig
    Eksempel
    • jeg kommer, vær du trygg!
    • hun virker tryggere nå
    • brukt som adverb:
      • stole trygt på noen

Faste uttrykk

  • føle seg trygg
    være rolig (og ikke frykte fare)
    • hun følte seg trygg hjemme hos oss
  • være trygg på
    føle seg sikker på
    • han er trygg på at han har tatt det rette valget
Artikkelside

vannkalv, vasskalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bille i familien Dytiscidae som lever som rovdyr i ferskvann
  2. hinne rundt fosteret hos kyr
Artikkelside

vannskrekk, vasskrekk, vass-skrekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. frykt for vann;
    frykt for å bade eller vaske seg
  2. rabies hos mennesker (som viser seg i redsel for å se eller drikke vann)
Artikkelside

være godt vant

Betydning og bruk

ha pleid å leve under gode forhold;
være bortskjemt;
Se: vant
Eksempel
  • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor
Artikkelside

vant 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane med noe
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt;
    • jeg er vant med mye bråk
  2. som har erfaring;
    Eksempel
    • vante snekkere får arbeid;
    • de renser fisken med vant hånd
  3. som er alminnelig;
    som skjer ofte;
    Eksempel
    • finne sin vante plass;
    • arbeidet gikk sin vante gang

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor
Artikkelside

Nynorskordboka 712 oppslagsord

superkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. positiv evne eller eigenskap nokon eller noko har
    Døme
    • ord er hennar superkraft;
    • adrenalin er kroppens eiga superkraft;
    • mangfald er superkrafta til byen vår
  2. overnaturleg og overmenneskeleg kraft eller evne, typisk hos ein superhelt (1)
    Døme
    • ein superhelt med overnaturleg styrke som superkraft;
    • ho ynskte seg ei superkraft, som å kunne teleportere
Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    1. ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    2. ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    1. brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    2. bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    1. brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    2. om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

urin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

gulaktig væske med avfallsstoff som blir skilde ut gjennom nyrene hos menneske og dyr;
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året;
    • eg tente meir som advokat enn som forskar
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    1. ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    2. ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    1. gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    2. vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • politiet søkjer etter gjerningspersonen;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna kork (3), tavle (2) og golvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska;
    • skru på att korken
  4. opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Døme
    • ulykka laga kork i trafikken;
    • det var full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol
Artikkelside

energi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk energeia av en ‘i’ og ergon ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. evne som eit fysisk system har til å gjere arbeid (4);
    arbeid utført av eit fysisk system
    Døme
    • elektrisk energi;
    • mekanisk energi;
    • frigjere energi;
    • energien i mat og drikke blir målt i kaloriar
  2. energi (1) brukt som ressurs av menneske;
    Døme
    • mangel på energi i landet
  3. kraft og iver til å drive på;
    Døme
    • vere full av energi

Faste uttrykk

  • kinetisk energi
    energi hos ein lekam som er i rørsle;
    rørsleenergi
  • potensiell energi
    energi som er til stades på grunn av krefter mellom lekamar eller spenningar i lekamar;
    stillingsenergi;
    til skilnad frå rørsleenergi
Artikkelside

vasskrekk, vass-skrekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. frykt for vatn;
    frykt for å bade eller vaske seg
  2. rabies hos menneske (som viser seg i redsle for å sjå eller drikke vatn)
Artikkelside

vasskalv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bille i familien Dytiscidae som lever som rovdyr i ferskvatn
  2. hinne kring fosteret hos kyr
Artikkelside