Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fair play

substantiv ubøyelig

Uttale

fer plei

Opphav

fra engelsk ‘ærlig spill’

Betydning og bruk

ærlig spill;
rettferdig framgangsmåte
Eksempel
  • klubben var preget av idrettsglede og fair play;
  • maktkampen var ikke fair play

surfer

substantiv hankjønn

Uttale

surˋfer eller  søˋrfer

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person som driver med surfing

fair

adjektiv

Uttale

fer

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som fager

Betydning og bruk

som holder seg til reglene;
Eksempel
  • gi noen en fair sjanse;
  • det er ikke fair
  • brukt som adverb
    • opptre fair

chiffer

substantiv intetkjønn

Uttale

sjifˊfer

Opphav

av fransk chiffre; samme opprinnelse som siffer

Betydning og bruk

hemmelig skrift;
Eksempel
  • meldingen ble sendt i chiffer

metro

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, kortform for chemin de fer métropolitain ‘hovedstadsjernbane’

Betydning og bruk

bane (1, 2) som helt eller delvis går i tunnel, særlig brukt om den i Paris og Moskva;

Nynorskordboka 65 oppslagsord

eling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘bye’; av el (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elingen piska innover fjorden
  2. Døme
    • få ein eling av frost i kroppen
  3. brå kjensle som fer gjennom kroppen
    Døme
    • det gjekk elingar av glede gjennom meg

vòk, vok

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫk; samanheng med vake (3 og vekkje (2

Tyding og bruk

  1. opning i is;
  2. stripe i sjøloket etter noko som fer framover;
    Døme
    • sjå vòka etter ein fiskestim

svisj 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av noko som fer fort gjennom lufta
Døme
  • svisj, sa det når bilane suste forbi

svisj 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

susande lyd av noko som fer fort gjennom lufta

Faste uttrykk

våsete

adjektiv

Tyding og bruk

som fer med vås (1;
Døme
  • ein våsete komedie

våme

våma

verb

Opphav

samanheng med vime (2

Tyding og bruk

gå som i skodde eller blinde;
tulle
Døme
  • dei fer og våmar

villsti, villstig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt villistígr

Tyding og bruk

sti eller veg som ein fer vill på;
Døme
  • kome inn på ein villsti

velseda

adjektiv

Tyding og bruk

opplært i gode seder;
som fer fint og sømeleg åt;
Døme
  • eit velseda barn

stillfarande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje bråkar;
    som fer stilt fram og ikkje lagar oppstyr
    Døme
    • ei stillfarande plate
    • brukt som adverb:
      • kome stillfarande inn i rommet;
      • det gjekk stillfarande og fint føre seg
  2. Døme
    • vere fåmælt og stillfarande

iling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brå kjensle som fer gjennom kroppen;
Døme
  • kjenne ilingar av glede