Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

forordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av ordne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forordning av medisin
  2. lovbestemmelse fra en myndighet
    Eksempel
    • en forordning fra keiseren
  3. i Danmark-Norge 1537–1814: allminnelig lov gitt av kongen til hele folket;
    til forskjell fra reskript
    Eksempel
    • kongelig forordning
  4. i EU-rett: juridisk dokument som får lovs kraft i enkeltlandene uten å være vedtatt der
    Eksempel
    • en forordning for EU;
    • forordningen om beskyttelse av personopplysninger
Artikkelside

reskript

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’

Betydning og bruk

i Danmark-Norge: skriftlig befaling fra kongen til en eller flere bestemte personer eller myndigheter;
til forskjell fra forordning (3)
Eksempel
  • et kongelig reskript til biskopene
Artikkelside

ukas

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘forordning’

Betydning og bruk

  1. i tsartiden i Russland: keiserlig befaling
  2. kategorisk ordre;
    offentlig påbud;
Artikkelside

bulle

substantiv hankjønn

Opphav

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opprinnelig ‘blære, boble, kapsel’

Betydning og bruk

pavelig forordning;
jamfør bannbulle
Artikkelside

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Betydning og bruk

militær budbringer
Artikkelside

retterbot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt réttarbót ‘forbedring av retten’

Betydning og bruk

om eldre forhold: kongelig forordning om forandring i gjeldende rett
Artikkelside

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling), referat av forhandlinger på møte’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lov eller forordning som ble gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet
Artikkelside

dekret

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Betydning og bruk

offentlig påbud eller forskrift (1);
Eksempel
  • utstede et dekret;
  • vedta et dekret
Artikkelside

edikt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin edicere ‘kunngjøre’

Betydning og bruk

om eldre utenlandske forhold: offentlig kunngjørelse (2) eller forordning utstedt av en enkelt person;
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

reskript

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rescribere ‘skrive attende’

Tyding og bruk

i Danmark-Noreg: skriftleg påbod frå kongen til ein eller fleire bestemte personar eller myndigheiter;
til skilnad frå forordning (2)
Døme
  • eit kongeleg reskript til fogden
Artikkelside

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

  1. lovbod frå ei myndingheit
    Døme
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Døme
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Døme
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene
Artikkelside

rettarbot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt réttarbót ‘betring av retten’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: lov eller forordning gjeven av kongen som endring eller tillegg til gjeldande rett
  2. mellombels lov, gjeven av Kongen når Stortinget ikkje er samla
Artikkelside

edikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin edicere ‘kunngjere’

Tyding og bruk

om eldre utanlandske forhold: offentleg kunngjering eller forordning som er gjeven ut av ein einskild person;
Artikkelside

dekret

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Tyding og bruk

offentleg påbod eller føresegn;
Døme
  • ferde ut eit dekret;
  • endre lova ved dekret
Artikkelside

paveleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller kjem frå paven
Døme
  • ei paveleg forordning
Artikkelside