Bokmålsordboka
edikt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et edikt | ediktet | ediktedikter | ediktaediktene |
Opphav
av latin edicere ‘kunngjøre’Betydning og bruk
om eldre utenlandske forhold: offentlig kunngjøring (2) eller forordning utstedt av en enkelt person;