Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

tannrot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av rot (1

Betydning og bruk

  1. del av tann som ligger skjult under tannkjøttet og er festet til kjeven
  2. plante med finnete blad og lyserøde blomster;
    Cardamine bulbifera

sumak

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

  1. busk eller lite tre av slekta Rhus med finnete blader og røde eller rustbrune steinfrukter
  2. tørket og knust steinfrukt fra sumak (1), brukt som krydder

tromsøpalme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høy skjermplante med store, finnete blader og hvite blomster i store skjermer;
Heracleum persicum

ulikefinnete

adjektiv

Betydning og bruk

i botanikk: om blad, sammensatt og med et småblad i enden;
jamfør finnete og likefinnete
Eksempel
  • ulikefinnete blad

dobbeltfinnete, dobbeltfinnet

adjektiv

Betydning og bruk

om blad på planter: som er finnete og har finnete småblader

einstape

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einstapi ‘enslig topp’

Betydning og bruk

bregne med krypende rotstokk og langstilkete, finnete blad;
Pteridium aquilinum

fuglevikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flerårig plante i erteblomstfamilien med tynn, grenete stengel, finnete blader og blåfiolette blomster;
Vicia cracca

dill 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme form i dansk, tysk og engelsk; trolig samme opprinnelse som dylle

Betydning og bruk

  1. ettårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blader og gule blomster;
    Anethum graveolens
  2. blad og blomster av dill (1, 1) brukt til krydder
    Eksempel
    • sild i dill

ryllik

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk rolek(e), opprinnelig ‘noe sammenrullet’

Betydning og bruk

plante i kurvplantefamilien med små, hvite blomster i en kurv (1, 2) og finnete blader;
Achillea millefolium

finne 3

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med latin pinna ‘fjær, vinge’

Betydning og bruk

  1. svømme- og styreorgan hos fisk og hval
  2. hvert av småbladene på finnete blad

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tannrot 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. del av ei tann som ligg skjult under tannkjøtet og sit fast i kjeven
  2. plante med finnete blad og lyseraude blomstrar;
    Cardamine bulbifera

sumak

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

  1. busk eller lite tre av slekta Rhus med finnete blad og med raude eller rustbrune steinfrukter
  2. tørka og knust steinfrukt frå sumak (1), brukt som krydder

blokkete

adjektiv

Opphav

av blokke (1

Tyding og bruk

  1. om blad: finnete (1
  2. med mange blad
  3. ujamt mogen
    Døme
    • havren er blokkete

einstape

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einstapi, ‘einsleg topp’

Tyding og bruk

bregne med krypande rotstokk og langstilka, finnete blad;
Pteridium aquilinum

dill 1

substantiv hankjønn

Opphav

same form i dansk, tysk og engelsk; truleg same opphav som dylle (2

Tyding og bruk

  1. eittårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blad og gule blomstrar;
    Anethum graveolens
  2. blad og blomstrar av dill (1, 1) nytta til krydder
    Døme
    • sild i dill

hyll

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dansk hyld og svensk hyll

Tyding og bruk

busk eller lite tre i slekta Sambucus med store, finnete blad og stor, greina blomsterstand, til dømes raudhyll og svarthyll

ryllik, røllik

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk rolek(e), opphavleg ‘noko samanrulla’

Tyding og bruk

plante i korgplantefamilien med små, kvite blomstrar i ei korg (2) og finnete blad;
Achillea millefolium

pastinakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Pastinak; frå latin pastinaca

Tyding og bruk

  1. toårig skjermplante med finnete blad og gule blomstrar;
    Pastinaca sativa
  2. kvit, gulrotforma rot av pastinakk (1), nytta som grønsak
    Døme
    • lage mos av pastinakk og potet

fjøreknapp, fjæreknapp

substantiv hankjønn

Opphav

av fjøre (1

Tyding og bruk

strandplante i korgplantefamilien med smale flikete (2) eller finnete (1 blad og gule blomstrar;
Cotula coronopifolia

finnete 2

adjektiv

Opphav

av finn (2

Tyding og bruk

med finnar eller kveiser
Døme
  • finnete og urein hud