Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1812 treff
Bokmålsordboka
778
oppslagsord
eks
3
III
adverb
Betydning og bruk
på et tidspunkt som er før et annet
;
før
Eksempel
den nye spilleren i Vålerenga, eks Hamkam
Artikkelside
blokk
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
i betydning 3 og 4 fra
engelsk
;
i betydning 8 fra
fransk
Betydning og bruk
stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre
eller lignende
Eksempel
granitt brytes i
blokker
stabbe
(
1
I
, 1)
som før ble brukt til halshogging
bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
Eksempel
bo i
blokk
;
bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
som etterledd i ord som
høyblokk
lavblokk
utmålt område for boring etter olje og gass
Eksempel
den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i
blokker
;
staten deler ut
blokker
i Nordsjøen
redskap til å forme fottøy, hatter
og lignende
over
heisemekanisme sammensatt av et
blokkhus
(2)
med en
eller
flere trinser i og festekrok
eller
festering
sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
Eksempel
møte opp med blokk og penn
sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser
eller
formål
Eksempel
den borgerlige blokka
ensartet
eller
sammenhørende enhet
Eksempel
reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene
Faste uttrykk
ha på blokka
ha som mulighet
ha flere navn på blokka
legge hodet på blokka
handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opt
Betydning og bruk
mange ganger
;
til vanlig
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
titt
(
2
II)
Eksempel
de møtes
ofte
;
hun løper oftere enn før
Faste uttrykk
som oftest
i de fleste tilfeller
det går som oftest bra til slutt
titt og ofte
hele tiden
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kommer titt og ofte innom
Artikkelside
replikasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
det å gjennomføre en undersøkelse på nytt for å finne ut om funn fra tidligere studier lar seg gjenta
prosess der DNA reproduserer seg selv før cellen deler seg
Artikkelside
repetering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
repetere
;
repetisjon
Eksempel
pugging og repetering før eksamen
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
ordo
Betydning og bruk
rekkefølge, plassering
Eksempel
navnene står i alfabetisk
orden
regelbundet tilstand
;
system
Eksempel
ha god
orden
i sakene sine
;
etter naturens
orden
dør de gamle før de unge
lovlydighet
Eksempel
opprettholde ro og
orden
i biologi
: systematisk gruppe av organismer, underordnet
klasse
(
1
I
, 2)
og overordnet
familie
(3)
Eksempel
en
orden
omfatter vanligvis flere familier
sammenslutning som følger bestemte regler
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
ridderorden
utmerkelsestegn,
dekorasjon
Eksempel
St. Olavs
orden
Faste uttrykk
for ordens skyld
for at noe skal gå riktig for seg
for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
gå i orden
bli ordnet
saken gikk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden igjen
greit, ok
det var helt i orden at vi fikk være til stede
i skjønneste orden
helt upåklagelig
det meste er i skjønneste orden
;
alt var i sin skjønneste orden
;
alt ble holdt i den skjønneste orden
i tur og orden
i rekkefølge
;
etter hverandre
sluttet orden
bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
bataljonen marsjerte i sluttet orden
spredt orden
med større avstand til andre soldater
de rykker fram i spredt orden
Artikkelside
bruttolønn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samlet lønn før skattetrekk og andre fradrag
;
bruttoinntekt
Artikkelside
bruttoformue
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samlet formue før gjelden er trukket fra
Artikkelside
bruddfasthet
,
brottfasthet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
største mekaniske påkjenning et materiale tåler før det brister
;
bruddgrense
Artikkelside
bruttoomsetning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samlet
omsetning
(2)
før skatter og avgifter trekkes fra
Artikkelside
Nynorskordboka
1034
oppslagsord
eks
3
III
adverb
Tyding og bruk
på eit tidspunkt som er før eit anna
;
før
Døme
den nye fotballspelaren i Vålerenga, eks Hamkam
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
rime
2
II
rima
verb
Vis bøying
Opphav
av
rim
(
3
III)
Tyding og bruk
lage
rim
(
3
III)
Døme
vere flink til å rime
;
'vin' rimar på 'svin'
gå i hop
;
høve
Døme
dette rimar ikkje med det ho sa før
Artikkelside
replikasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
i forsking: gjentaking av ei undersøking for å finne ut om funn frå tidlegare studiar let seg gjenskape
prosess der DNA i kromosom reproduserer seg sjølv før cella deler seg
Artikkelside
respektløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere respektlaus
Døme
syne respektløyse overfor generasjonane før oss
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
pynte brura
Tyding og bruk
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
;
Sjå:
brur
,
pynte
Døme
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
Artikkelside
bruttoløn
,
bruttolønn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samla løn før skattetrekk og andre frådrag
;
bruttoinntekt
Artikkelside
bruttoinntekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samla inntekt før skattetrekk og andre frådrag
Artikkelside
brur
,
brud
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brúðr
Tyding og bruk
kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
stå
brur
;
brur og brudgom
;
brura har slør framfor andletet
Faste uttrykk
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
pynte brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 104
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100