Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
145 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

standardmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

normal eller vanlig størrelse eller mål (1, 1)
Eksempel
  • en bukse sydd etter standardmål;
  • standardmålene for UV-stråling;
  • et hus med standardmål
Artikkelside

være i noens bukser

Betydning og bruk

være i noens sted;
Se: bukse
Eksempel
  • jeg vil ikke være i dine bukser når dette blir kjent
Artikkelside

selebukse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bukse med seler (1 som er sydd på
Artikkelside

fleece

substantiv hankjønn

Uttale

flis

Opphav

av engelsk fleece ‘pels’

Betydning og bruk

  1. mykt, varmt og loddent stoff, ofte av polyester, brukt til klær for sport og fritid
    Eksempel
    • jakke og bukse av fleece
  2. klesplagg laget av fleece
    Eksempel
    • ta på deg fleecen når du går ut
Artikkelside

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Betydning og bruk

feste, lage eller reparere med nål og tråd eller symaskin
Eksempel
  • sy på en bot;
  • sy fast en knapp;
  • sy sammen en flenge i jakka;
  • sy skjorter;
  • sy på maskin;
  • sy sko;
  • få sydd seg en bukse;
  • sy om, inn, ut en kjole;
  • kuttet i pannen måtte sys;
  • hun måtte sy fire sting i fingeren;
  • sy sammen budsjettet – gjøre ferdig, få til å bli som det skal
Artikkelside

strikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

elastisk snor eller bånd;
Eksempel
  • en bukse med strikk i livet;
  • sette en strikk på pakken

Faste uttrykk

  • hoppe strikk
    om barnelek: hoppe i bestemte mønstre over en strikk som er spent ut rundt to andre
  • tøye strikken
    nærme seg grensen for det som er akseptabelt
Artikkelside

rumpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg datt på rumpa;
    • vrikke på rumpa
  2. Eksempel
    • en bukse med hull på rumpa

Faste uttrykk

  • sitte på rumpa
    være passiv
Artikkelside

rand 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Betydning og bruk

  1. linje som avgrenser noe;
    Eksempel
    • langs randen av fjellet
  2. Eksempel
    • en bukse med røde render
  3. Eksempel
    • ski med render i

Faste uttrykk

  • på randen av
    like ved, nær på
    • være på randen av et sammenbrudd
  • til randen
    • til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
      • fylle glasset til randen
    • helt full
      • gatene er fylt til randen med turister
Artikkelside

kne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kné

Betydning og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Eksempel
    • få skrubbsår på et kne;
    • ha smerter i kneet;
    • krabbe på hender og knær;
    • være mo i knærne;
    • ligge på kne i gresset
  2. framside av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Eksempel
    • sitte på kneet til moren
  3. del av bukse som dekker kne (1);
    utposing på buksebein
    Eksempel
    • bukse med hull på kneet;
    • det ble fort knær i de nye buksene mine
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelbøyd del av noe;
    Eksempel
    • kne på vannrør
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og lignende;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • falle på kne
    knele
    • falle på kne foran alteret
  • i kne
    med minst ett av knærne mot underlaget
    • sige i kne;
    • hun sank i kne
  • ikke nå/rekke til knærne
    ikke kunne måle seg med
    • hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil;
    • den nye ministeren rekker ikke den gamle til knærne når det gjelder popularitet
  • komme/være på knærne
    bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
    • hun kom på knærne og ønsket hjelp;
    • bransjen er helt på knærne
  • skjelve i knærne
    være redd
  • stå på kne
    ha ett eller begge knærne mot et underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i snø;
      • rekke til knes
    • helt, fullstendig
      • stå til knes i problemer
  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
  • være på knærne etter noen
    være forelsket i noen
Artikkelside

kjole

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk , av kjortel

Betydning og bruk

  1. klesplagg med liv og skjørt i ett stykke
    Eksempel
    • fotsid kjole;
    • en kort, svart kjole
  2. fotsid embetsdrakt for prest;
  3. mannsdrakt med knelang jakke eller frakk;

Faste uttrykk

  • kjole og hvitt
    selskapsantrekk til menn med svart snippkjole og bukse og hvit skjorte
Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

selebukse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bukse med selar (1 som er sydde på
Artikkelside

fleece

substantiv hankjønn

Uttale

flis

Opphav

av engelsk fleece ‘pels’

Tyding og bruk

  1. mjukt, varmt og lode stoff, ofte av polyester, nytta til klesplagg for sport og fritid
    Døme
    • jakke og bukse av fleece
  2. klede laga av fleece
    Døme
    • ho tok på seg fleecen
Artikkelside

trøye 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt treyja, frå lågtysk; truleg frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. kledeplagg til overkroppen (anten til å ha inst, mellomst eller ytst)
    Døme
    • ta på seg bukse og trøye
  2. stutt ytterjakke som rekk til livet; til skilnad frå til dømes frakk (1

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
Artikkelside

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Tyding og bruk

binde saman, feste med nål og tråd;
Døme
  • sy skjorte;
  • sy sko;
  • få sydd seg ei bukse;
  • sy fast ein knapp;
  • sy inn, om, ut ein kjole;
  • sy på maskin;
  • sy saman ei flengje i jakka;
  • kuttet i panna måtte syast;
  • sitje og sy
Artikkelside

strikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

elastisk band eller snor;
Døme
  • ei bukse med strikk i livet;
  • setje ein strikk på pakka

Faste uttrykk

  • hoppe strikk
    om barneleik: hoppe i visse mønster over ein strikk som er spend ut rundt to andre
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
Artikkelside

smekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. lite slag;
    Døme
    • få ein smekk over fingrane
  2. lite smell
    Døme
    • det gav ein smekk i låsen
  3. Døme
    • få seg ein kraftig smekk
  4. splitt til å opne og lukke på ei bukse;
    jamfør buksesmekk
    Døme
    • gå med smekken open

Faste uttrykk

  • slå to fluger i ein smekk
    oppnå to føremål med éi gjerning;
    gjere to ting samstundes
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle, kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving;
    • bukse med sleng – bukse som er vid nedantil
  2. særmerkt stil
    Døme
    • ha ein sleng på noko
  3. liten hop, slump;
    Døme
    • attpåsleng;
    • ettersleng;
    • mellomsleng

Faste uttrykk

  • i same slengen
    med det same ein er i gang;
    på éin gong;
    samstundes
    • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    • til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    • heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

kvitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kvit

Tyding og bruk

  1. kvit farge
    Døme
    • flagget i raudt, kvitt og blått;
    • kle seg i kvitt
  2. kvitt fargestoff

Faste uttrykk

  • kjole og kvitt
    finklede for menn med svart snippkjole og bukse og kvit skjorte
  • svart på kvitt
    skriftleg stadfesting på noko
Artikkelside
Side 1 av 8