Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

æra

substantiv hankjønn

Opphav

latin aera ‘tall’, opphavlig om tall som tidsregning tar sitt utgangspunkt i

Betydning og bruk

Eksempel
  • datamaskinen innledet en ny æra

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres børla den som fortjener det, få anerkjennelse
  2. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Eksempel
    • elske og ære Herren
  3. som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!

ær

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr

Betydning og bruk

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelsen

epoke

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

viktig eller særpreget periode (1);
Eksempel
  • en epoke er slutt;
  • være på vei inn i en ny epoke;
  • en bestemt epoke i norsk historie

Nynorskordboka 26 oppslagsord

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk eren

Tyding og bruk

  1. syne ære (1, 1), vyrdnad
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
  2. gjere ære (1, 2) på, heidre
    Døme
    • ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
  3. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Døme
    • elske og ære Herren

ære 3

æra

verb

Opphav

norrønt æra; av år (3

Tyding og bruk

særleg om korn: vekse og mognast godt
Døme
  • det ærer godtdet teiknar til god avling

æra

substantiv hankjønn

Opphav

latin aera ‘tal, årstal som kronologisk utgangspunkt’, eigenleg fleirtal av aes ‘kopar, koparmynt’

Tyding og bruk

Døme
  • ein ny æra for norsk skisport

ær

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takksemd;
    seie ‘takk’
    Døme
    • takke for hjelpa;
    • ho takka for gåva;
    • dei takkar for turen
  2. gje noko eller nokon æra eller ansvaret for;
    skulde
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takka vere
    på grunn av;
    som følgje av;
    takk vere
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet
  • takke av
    • trekkje seg tilbake;
      ta avskil;
      slutte (i arbeid)
      • ho takka av etter mange år i styret
    • ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
      • dei takka av gamle medarbeidarar
  • takke for seg
    • ta avskil og seie ‘takk’
      • gjestene takka for seg
    • slutte å verke
      • pc-en takka for seg
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
  • takke nei
    avslå
    • takke nei til tilbodet
  • takke seg til
    like noko betre enn noko anna;
    heller vilje ha
    • takke meg til den gamle ordninga

fråskrive

fråskriva

verb

Tyding og bruk

ta frå;
Døme
  • fråskrive forfattaren æra for arbeidet

Faste uttrykk

  • fråskrive seg
    seie seg laus frå, ta seg fri for
    • fråskrive seg alt ansvar

fasade

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk face ‘andlet’

Tyding og bruk

  1. utvendig side på ein bygning, ofte om framsida med hovudinngangen
    Døme
    • ha planar for utforminga av fasadane på bygget;
    • gjere om fasaden på hotellet
  2. Døme
    • ha fasaden i orden

Faste uttrykk

  • berge fasaden
    berge æra;
    vise seg upåverka

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet