Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

æra

substantiv hankjønn

Opphav

av latin aera ‘tall’, opprinnelig om tall som tidsregning tar sitt utgangspunkt i

Betydning og bruk

særpreget periode (1);
Eksempel
  • datamaskinen innledet en ny æra
Artikkelside

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse;
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres bør;
    • ære noens minne
    • brukt som adjektiv:
      • ærede forsamling!
      • vi må varte opp våre ærede gjester
  2. holde hellig;
    Eksempel
    • elske og ære Herren;
    • en skal elske og ære sin ektemake
Artikkelside

ær

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr

Betydning og bruk

Artikkelside

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside

epoke

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

viktig eller særpreget periode (1);
Eksempel
  • en epoke er slutt;
  • være på vei inn i en ny epoke;
  • en bestemt epoke i norsk historie
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. syne stor vyrdnad eller ære (1, 1)
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • ære minnet etter far sin
  2. halde heilag;
    Døme
    • elske og ære Gud;
    • elske og ære sin ektefelle
Artikkelside

ære 3

æra

verb

Opphav

norrønt æra; av år (3

Tyding og bruk

særleg om korn: vekse og mognast godt
Døme
  • det ærer godt – det teiknar til god avling
Artikkelside

æra

substantiv hankjønn

Opphav

av latin aera ‘tal’ opphavleg om årstal som kronologisk utgangspunkt’

Tyding og bruk

særprega periode (1);
Døme
  • ein ny æra for norsk skisport
Artikkelside

ær

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn
Artikkelside

gå på æra laus

Tyding og bruk

ramme eller krenkje ærekjensla til nokon;
Sjå: ære
Døme
  • dei dårlege resultata går på æra laus
Artikkelside

æreskultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur (1) der det er særleg viktig å verne og forsvare æra og omdømet til familien, og der tap av ære kan få store konsekvensar
Døme
  • stå opp mot æreskultur og negativ sosial kontroll
Artikkelside

ærerørig

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrenrührig

Tyding og bruk

som krenkjer æra til nokon
Døme
  • ærerørige handlingar
Artikkelside

ha/få æra for

Tyding og bruk

vere den som fortener ros for (noko);
Sjå: ære
Døme
  • dei frivillige har all æra for framgangen;
  • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
Artikkelside

æresdrap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

drap som blir gjort for å halde på æra til familien;
jamfør æreskultur
Artikkelside