Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
æra
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
aera
‘tall’,
opphavlig
om tall som tidsregning tar sitt utgangspunkt i
Betydning og bruk
tidsrom
,
epoke
Eksempel
datamaskinen innledet en ny
æra
Artikkelside
ære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
vise stor respekt
eller
anerkjennelse, hedre, beære
Eksempel
han
æret
gjesten ved å holde en stor middag for henne
;
æres
den som
æres
bør
–
la den som fortjener det, få anerkjennelse
tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Eksempel
elske og
ære
Herren
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
i tiltale:
Æ-de forsamling!
Artikkelside
ær
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æðr
Betydning og bruk
ærfugl
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
,
fra
lavtysk
;
jamfør
heder
Betydning og bruk
anseelse
,
berømmelse
,
respekt
,
beundring
Eksempel
vinne
ære
;
sette sin
ære
i å lage god mat
;
hans arbeid er (all)
ære
verdt
verdighet
,
æresfølelse
Eksempel
gå hennes
ære
for nær
–
krenke hennes verdighet
ros
,
hyllest
,
gunstbevisning
Eksempel
hageanlegget var gartneren til stor
ære
;
holde en tale til
ære
for jubilanten
;
hun hadde den
ære
å få tale med kongen
;
dronningen gjorde dem den
ære
å være til stede ved festen
anstendighet
,
sømmelighet
Eksempel
ikke ha
ære
i livet
i høytidelige forsikringer
eller
løfter:
på (min)
ære
lover jeg å komme
;
underskrive på
ære
og samvittighet
Faste uttrykk
gjøre ære på
rose
eller
hylle (noen)
gjøre ære på morens ettermæle
;
da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
ha/få æren for
være den som bør roses for (noe)
hun har mye av æren for suksessen
;
treneren skal få æren for seieren
holde i ære
vise stor respekt
vi holder hans minne høyt i ære
komme til heder og ære
bli akseptert (igjen) ; se
heder
vise noen den siste ære
være til stede i noens begravelsen
Artikkelside
epoke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
viktig eller særpreget
periode
(1)
;
tidsalder
,
æra
Eksempel
en
epoke
er slutt
;
være på vei inn i en ny epoke
;
en bestemt epoke i norsk historie
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
ære
2
II
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
eren
Tyding og bruk
syne
ære
(
1
I
, 1)
, vyrdnad
Døme
du skal ære far din og mor di
;
dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
gjere
ære
(
1
I
, 2)
på, heidre
Døme
ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Døme
elske og ære Herren
Artikkelside
ære
3
III
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
av
år
(
3
III)
Tyding og bruk
særleg
om korn: vekse og mognast godt
Døme
det ærer godt
–
det teiknar til god avling
Artikkelside
æra
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
aera
‘tal, årstal som kronologisk utgangspunkt’,
eigenleg
fleirtal
av
aes
‘kopar, koparmynt’
Tyding og bruk
tidbolk
,
epoke
Døme
ein ny æra for norsk skisport
Artikkelside
ær
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æðr
Tyding og bruk
ærfugl
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtideleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside
gud
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
goð, guð
Tyding og bruk
overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
greske gudar
;
dyrke framande gudar
;
bli æra som ein gud
som etterledd i ord som
kjærleiksgud
krigsgud
(brukt som særnamn) i
monoteistiske
religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska
;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
tru på Gud
;
be til Gud
;
takke Gud
;
Gud vere lova
;
Herren vår Gud
;
forkynne Guds rike
;
trua på Jesus som Guds son
;
misbruke Guds namn
;
lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
gud hjelpe meg
;
gode gud for eit vêr
;
gud, så redd eg vart
;
det er eit guds under at det gjekk godt
;
det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt
Faste uttrykk
av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det må gudane vite
det aner eg ikkje
det skal gudane vite
det er sikkert
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt
;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
brukt i utrop
gud betre oss for eit vêr
;
gud betre for ei herleg tid
sant å seie
;
ærleg talt
det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside
takke
2
II
takka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þakka
Tyding og bruk
uttrykkje takksemd
;
seie ‘takk’
Døme
takke for hjelpa
;
ho takka for gåva
;
dei takkar for turen
gje noko eller nokon æra eller ansvaret for
;
skulde
Døme
det er mora å takke at ho er slik
;
eg har berre meg sjølv å takke
Faste uttrykk
takka vere
på grunn av
;
som følgje av
;
takk vere
det gjekk godt, takka vere bilbeltet
takke av
trekkje seg tilbake
;
ta avskil
;
slutte (i arbeid)
ho takka av etter mange år i styret
ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
dei takka av gamle medarbeidarar
takke for seg
ta avskil og seie ‘takk’
gjestene takka for seg
slutte å verke
pc-en takka for seg
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet
;
eg vart invitert og takka ja
takke nei
avslå
takke nei til tilbodet
takke seg til
like noko betre enn noko anna
;
heller vilje ha
takke meg til den gamle ordninga
Artikkelside
fråskrive
fråskriva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ta frå
;
fråkjenne
Døme
fråskrive forfattaren æra for arbeidet
Faste uttrykk
fråskrive seg
seie seg laus frå, ta seg fri for
fråskrive seg alt ansvar
Artikkelside
fasade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
face
‘andlet’
Tyding og bruk
utvendig side på ein bygning, ofte om framsida med hovudinngangen
Døme
ha planar for utforminga av fasadane på bygget
;
gjere om fasaden på hotellet
utside
,
ytre
(
1
I)
;
utsjånad
Døme
ha fasaden i orden
Faste uttrykk
berge fasaden
berge æra
;
vise seg upåverka
Artikkelside
dele
2
II
dela
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
deila
(
st
)
;
opphavleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
stykkje opp ein heilskap i mindre einingar
;
kløyve, skilje
Døme
dele noko på tvers
brukt som adjektiv:
det er delte meiningar om kva som er best
;
mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
gonge og dele
;
12 delt på 3 er 4
skifte
(
2
II
, 5)
, fordele
;
levere
(1)
Døme
fiskarane delte fangsten mellom seg
;
arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over
;
ha saman
Døme
dele hybel
;
dele æra
;
eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere
;
gje andre innsikt i
Døme
venninnene delte alt med kvarandre
;
dele innlegg på sosiale medium
;
dele meiningane sine
;
han delte erfaringane sine med gruppa
Faste uttrykk
dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar
;
gruppere
,
avgrense
(2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte
seg i fleire delar eller komponentar
;
samle seg i to eller fleire
grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje
(1)
,
overrekkje
;
fordele
dele ut ein pris
;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100