Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sone 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av sone ‘erstatning’

Betydning og bruk

  1. gjøre bot for
    Eksempel
    • sone sin synd
  2. bli straffet;
    Eksempel
    • sone det andre har forbrutt;
    • sone en dom på fem år

soningskø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekke av dømte som venter på å sone (2, 2)

åpen soning

Betydning og bruk

det å sone (2, 2) i anstalt med lavere sikkerhetsnivå;
Se: soning

soning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å sitte i fengel for noe;
Eksempel
  • sitte inne til soning

Faste uttrykk

  • lukket soning
    det å sitte i fengsel
  • åpen soning
    det å sone (2, 2) i anstalt med lavere sikkerhetsnivå

skyldner

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk schuldener

Betydning og bruk

  1. person som skylder penger;
  2. person som har noe å sone

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk, av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for;
    bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. bli straffa;
    Døme
    • sone for det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år

soningskø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rekkje av dømde (2 som ventar på å sone (2, 2)

open soning

Tyding og bruk

det å sone (2, 2) i anstalt med lågare sikringsnivå;
Sjå: soning

soning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sitje i fengsel for noko;
Døme
  • sitje inne til soning

Faste uttrykk

  • lukka soning
    det å sitje i fengsel
  • open soning
    det å sone (2, 2) i anstalt med lågare sikringsnivå

skuldnar, skyldnar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schuldener

Tyding og bruk

  1. person som skuldar pengar;
  2. person som har noko å sone

skuldmann, skyldmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har noko å sone eller gjengjelde