Bokmålsordboka
soning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en soning | soningen | soninger | soningene |
| hunkjønn | ei/en soning | soninga | ||
Betydning og bruk
det å sitte i fengel for noe;
jamfør sone (2, 2)
Eksempel
- sitte inne til soning
Faste uttrykk
- lukket soningdet å sitte i fengsel
- åpen soningdet å sone (2, 2) i anstalt med lavere sikkerhetsnivå