Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kike 1

verb

Opphav

beslektet med middelhøytysk kichen ‘puste tungt’; lydord

Betydning og bruk

hive eller gispe etter pusten mens en hoster sterkt eller ler kraftig;
Eksempel
  • han kikte av latter

kikke 2, kike 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

kaste et blikk på;
Eksempel
  • kikke gjennom et hull;
  • kikke i butikkvinduer;
  • kikke lenge på noe

Faste uttrykk

  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • kikke fram
    komme til syne
    • sola kikker fram
  • kikke innom
    besøke som snarest
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer

kiking 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kike (1
Eksempel
  • kraftig hoste med kiking

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kike 1, kikke 1

kika, kikka

verb

Opphav

av lågtysk kiken; samanheng med keik (2

Tyding og bruk

Døme
  • kike over aksla;
  • kike gjennom boka

Faste uttrykk

  • kike djupt i glaset
    drikke for mykje alkohol
  • kike fram
    kome til syne
    • sola kikar fram
  • kike innom
    gjere ein kort visitt
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere

kikje, kike 2

kikja, kika

verb

Opphav

samanheng med mellomhøgtysk kichen ‘puste tungt’; lydord

Tyding og bruk

dra inn luft med ein pipande lyd (etter hard hosting);
Døme
  • le så ein kikjer

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja

kikhol, kikhòl, kikkhol, kikkhòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite hol til å kike (1 gjennom
Døme
  • midt på døra var det eit kikhol som ho kika inn i

kik 2, kikk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vere på kik etter noko;
  • ta ein kik på noko

kikar 1, kikkar

substantiv hankjønn

Opphav

av kike (1

Tyding og bruk

  1. nysgjerrig person som må finne ut kva som går føre seg
    Døme
    • dyre bustader lokkar fram kikaren i oss
  2. person som oppnår seksuell tilfredsstilling ved å kike på andre (i intime situasjonar);
    jamfør voyeurisme
    Døme
    • kikaren stod utanfor soveromsvindauget

ekling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekkel person, ekkelt dyr eller liknande
Døme
  • han var ein illeluktande ekling som aldri vaska hendene etter eit toalettbesøk;
  • eklingar som går i symjehallen for å kike på unge jenter i bikini;
  • målet med spelet er å skyte så mange eklingar som mogleg

innkik, innkikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kike inn
Døme
  • husa låg skjerma for innkik frå vegen

kiking 1, kikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kike (1
    Døme
    • ein spasertur i byen med kiking i butikkar
  2. det å sjå (i smug) på andre i seksuell aktivitet eller når dei kler av seg
    Døme
    • mannen vart pågripen for fleire tilfelle av kiking