Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35554 treff
Bokmålsordboka
17471
oppslagsord
Å
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
å
Eksempel
stor Å
;
liten å
;
å er den siste bokstaven i det norske alfabetet
;
ordet uttales med kort å
Artikkelside
færre
determinativ
kvantor
Opphav
komparativ av
få
(
1
I)
,
jamfør
også
færrest
Betydning og bruk
som det er mindre av
Eksempel
det blir færre og færre håndverkere
brukt som substantiv:
færre søker om å få reise
Artikkelside
mange
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
jamfør
mang en
/
tallrike, atskillige, ikke så få
det er
mange
skjær i sjøen
–
også: det er mange farer
;
hvor
mange
er dere?
klokka er
mange
–
det er sent
;
mange
ganger om dagen
som
substantiv
:
mange
forlot møtet
Faste uttrykk
mange takk
brukt for å uttrykke takknemlighet
mange takk for hjelpen
Artikkelside
mang
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
mangr
,
trolig
fra østnordisk, og ubestemt artikkel
Betydning og bruk
i
entall
: en av flere
Eksempel
han har tatt mangt et tungt tak
;
vi har hatt mang en trivelig stund
;
mang en ung jente måtte ut i tjeneste
;
mang en sommerdag drog han til fjells
;
det hendte mang en gang
i
nøytrum
: mye forskjellig
Eksempel
de fortalte mangt og mye
;
ha mangt å lære
i
flertall
: atskillige, ikke så få
Eksempel
mange andre
;
vi måtte gå mange ganger
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang
og
mange
;
jamfør
komparativ
flere
Betydning og bruk
som det er mest av i antall
;
mest tallrik
Eksempel
partiet som fikk flest stemmer i valget
;
de fleste land
brukt
som substantiv
:
de fleste er positive til forslaget
Faste uttrykk
flest mulig
så mange som mulig
vi ønsker å tilby dette til flest mulig
folk flest
folk i sin alminnelighet
;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
genitiv
av
slag
(
2
II)
Betydning og bruk
som er av et visst
slag
(
2
II)
Eksempel
du skal ha så mange slags takk
;
hva er dette slags dyr?
det var fire
slags
kaker til kaffen
som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
Eksempel
en slags båt
;
det kan vel kalles en slags hytte
Faste uttrykk
all slags
av alle typer, av alle slag
;
allslags
all slags mat
;
han var ute i alt slags vær
;
hun var redd for alle slags fugler
den slags
av et visst slag
;
slikt
den slags vær holder hun seg hjemme i
;
den
slags
mennesker skal du holde deg unna
hva slags
hvilken type
hva slags ost liker du best?
hva
slags inngrep er det snakk om?
mange slags
av eller med flere ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til salgs
Artikkelside
lytteropplevelse
substantiv
hankjønn
lytteroppleving
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å oppleve noe (på en bestemt måte) som
lytter
Eksempel
det ble en god lytteropplevelse
Artikkelside
linjal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
linealis
;
av
latin
linea
‘linje’
Betydning og bruk
redskap til å tegne opp rette linjer
eller
måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimeter
Eksempel
bruk
linjal
;
han er rett i ryggen som en
linjal
Artikkelside
legge seg
Betydning og bruk
Se:
legge
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
Eksempel
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
Eksempel
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
Eksempel
stormen legger seg
;
applausen har lagt seg
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
jeg la nøklene på bordet
;
hun legger hånden på skulderen hans
;
hvor har du lagt avisen?
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
applausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
Nynorskordboka
18083
oppslagsord
Å
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
å
Døme
stor Å
;
liten å
;
å er den siste bokstaven i det norske alfabetet
;
ordet blir uttalt med lang å
Artikkelside
mange
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fleirtal av
mang
Tyding og bruk
talrike, atskillege, ikkje få
Døme
mange stader
;
mange gonger
;
for mange år sidan
;
mange slag av bær og frukt
brukt som substantiv,
særleg
om personar
Døme
mange av dei kom ikkje
;
det er mange som har ferie no
Faste uttrykk
mange om beinet
mange som konkurrerer om noko
det var mange om beinet for å få tak i billettar til konserten
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til sals
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er takksam
mange takk for hjelpa
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Artikkelside
mang
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
mangr
og
III ein
Tyding og bruk
ei(n)
eller
eitt av fleire
Døme
det hende mang ein gong
;
mang ein dag
;
vi har hatt mang ei triveleg stund
;
han har teke mangt eit tungt tak
i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
Døme
mangt og mykje
;
mangt anna
;
ha mangt å lære
i
fleirtal
: talrike, atskillege, ikkje så få
Døme
mange gonger, år
;
mange andre
mykje
(
1
I)
mange pengar
;
mange takk!
substantiv
:
vi vart mange til bords
Artikkelside
skriftleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
skriven
;
gjord i
skrift
(
1
I
, 1)
Døme
ei
skriftleg
fråsegn
;
skriftlege
prøver
;
krevje å få avtala
skriftleg
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skrift
(
1
I)
opphavleg
‘det å skrive ut ei bot’
Tyding og bruk
vedkjenning overfor ein prest av
synder
;
skriftemål
Døme
gå til skrifte
;
stå skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesett
ta i skrifte
ta i forhøyr og irettesetje
Artikkelside
skrift
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skript
;
jamfør
skrive
Tyding og bruk
teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar
eller
språklydar
;
form på skrivemåten av bokstavar og ord
Døme
skrifta i brevet var utydeleg
som etterledd i ord som
biletskrift
bokstavskrift
handskrift
kileskrift
stavingsskrift
slag
(
2
II)
av prent
;
trykktype
som etterledd i ord som
brødskrift
formskrift
lykkjeskrift
skjønnskrift
ord, setning eller tekst av skrivne
eller
prenta teikn
Døme
hevde noko i skrift og tale
som etterledd i ord som
innskrift
overskrift
heilage, religiøse tekster
Døme
det står i den heilage skrifta
;
dei heilage skriftene i hinduismen
Faste uttrykk
med lita skrift
tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
løynt for andre
;
skjult, duld
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
Artikkelside
oppskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skrift
(
1
I)
Tyding og bruk
rettleiing eller instruks for å lage noko
Døme
ei oppskrift på kveitebollar
;
du må prøve den nye oppskrifta mi
som etterledd i ord som
matoppskrift
strikkeoppskrift
vanleg eller kjend regel
;
framgangsmåte
Døme
skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta
;
festen gjekk heilt etter oppskrifta
noko som er oppskrive
;
liste
(
1
I)
Døme
ei oppskrift av målføre
Artikkelside
avskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skrift
(
1
I)
Tyding og bruk
det å skrive av
Døme
avskrift av eit lydopptak
;
den innleverte oppgåva var rein avskrift frå nettet
skriven kopi
Døme
ta ei avskrift av noko
;
stadfesting om rett avskrift
Artikkelside
skriking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skrike
(
2
II)
Tyding og bruk
det å setje i høge, skjerande lydar
;
hyling
(
2
II)
,
roping
Døme
hyling og skriking
Artikkelside
1
2
3
…
1809
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
1809
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100