Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
407 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
gørr
3
III
,
gørrende
adverb
Betydning og bruk
brukt
forsterkende
Eksempel
det var
gørr
kjedelig
;
være
gørr
lei
Artikkelside
gørrlei
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært lei
Eksempel
være gørrlei skolen
Artikkelside
gremme
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gremja
;
av
gram
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre bitter eller lei seg
Eksempel
det gremmer meg at jeg glemte det
Faste uttrykk
gremme seg
føle seg bitter eller irritert
;
gremmes
(1)
hun har gått der og murret og gremmet seg
;
han gremmer seg over feilpasningen
Artikkelside
stygging
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stygg, heslig person
fæl, lei person
Artikkelside
forpult
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
bannord, brukt som forsterker i kraftuttrykk:
forbannet
(2)
,
forbasket
(1)
Eksempel
dette forpulte regnværet!
din forpulte drittsekk!
bannord, brukt som forsterkende adverb
nå er jeg forpult lei!
Artikkelside
dritt
2
II
adverb
Betydning og bruk
helt,
aldeles
,
fullstendig
(2)
;
drita
(
2
II)
Eksempel
jeg er dritt lei
;
enten sykt bra eller dritt dårlig
Artikkelside
disse
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
dis
,
diss
‘ikke respektere’
Betydning og bruk
snakke stygt om
;
kritisere
(2)
Eksempel
blant rappere er det vanlig å disse hverandre
;
lei av å bli disset
Artikkelside
østerled
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
sisteleddet av
lei
(
2
II)
;
samme opprinnelse som
lei
(
1
I)
Betydning og bruk
om norrøne forhold
:
lei
(
2
II)
for
vikingferd
mot øst
;
jamfør
austerveg
Eksempel
fare i
østerled
Artikkelside
virak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
;
beslektet
med
vie
og
røyk
(
2
II)
egentlig
‘viet røyk’
Betydning og bruk
overstrømmende ros, hyllest
Eksempel
det var stor
virak
omkring skuespillerne etter premieren
;
være lei av all
viraken
gummiharpiks brukt til røkelse
Artikkelside
vesterled
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lei
(
2
II)
;
samme opprinnelse som
lei
(
1
I)
Betydning og bruk
om norrøne forhold
: Storbritannia, Irland og Frankrike
Eksempel
dra, fare i
vesterled
–
dra på vikingferd mot vest
Artikkelside
Nynorskordboka
288
oppslagsord
leisam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lei
(
3
III)
Tyding og bruk
lei
(
3
III
, 3)
,
kei
(
2
II
, 1)
keisam
brysam
;
ergeleg
(1)
Artikkelside
-leis
adverb
Opphav
norrønt
-leiðis
,
genitiv
av
leiði
;
samanheng
med
lei
(
1
I)
Tyding og bruk
på ein viss måte (som førsteleddet nemner)
;
jamfør
-leies
;
i ord som
annleis
,
framleis
,
korleis
(
2
II)
og
soleis
Artikkelside
sjå seg lei på
Tyding og bruk
få nok av
;
Sjå:
lei
Artikkelside
ljot
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ljótr
Tyding og bruk
lite pen
;
stygg, fæl
;
lei, ulikleg
Døme
ein ljot kar
brukt som
adverb
det var ljott gjort
Artikkelside
ladylike
adjektiv
Vis bøying
Uttale
leiˊdilaik
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
som kjenneteiknar
eller
høver for ei
lady
(2)
;
stilig og elegant
Døme
ei ladylike kroppshaldning
Artikkelside
lady
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
leiˊdi
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
(tittel for) kvinne i det engelske aristokratiet
;
jamfør
lord
stilfull, elegant dame
Artikkelside
kos
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
fransk
,
frå
latin
cursus
‘veg, retning’
;
same opphav som
kurs
(
1
I)
Tyding og bruk
veg
(2)
,
lei
(
1
I
, 3)
Faste uttrykk
dra sin kos
fare sin veg
Artikkelside
kulturpessimisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tru eller førestilling om at sider ved den kulturelle utviklinga går i negativ lei
;
motsett
kulturoptimisme
Døme
sivilisasjonskritikk og kulturpessimisme
Artikkelside
kulturoptimisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tru eller førestilling om at sider ved den kulturelle utviklinga går i positiv lei
;
motsett
kulturpessimisme
Døme
kulturoptimisme og tru på vitskapane
Artikkelside
kurere
kurera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
curare
‘ha omsut for’
Tyding og bruk
gjere frisk
;
lækje
Døme
kurere ein lei hoste
;
han vart heilt kurert for sjukdommen
venje av med
;
bli kvitt
Døme
eg skal kurere deg for den lysta!
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100