Bokmålsordboka
stygging
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stygging | styggingen | stygginger | styggingene |
Betydning og bruk
- stygg, heslig person
- fæl, lei person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stygging | styggingen | stygginger | styggingene |