Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
129 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
Nynorskordboka
126
oppslagsord
taekwondo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av koreansk
tae
‘fot’,
won
‘hand’ og
do ‘
kunst, metode’
Tyding og bruk
gammal koreansk sjølvforsvarsmetode som i vår tid er utvikla til eiga idrettsgrein
Artikkelside
ættegard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gard som har vore i eiga til same ætta i mange generasjonar
Artikkelside
ytre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýtri
Tyding og bruk
som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum
;
òg: som ligg nærmare havet
eller
havstranda
Døme
rive av det ytre bordlaget
;
i dei ytre byområda
;
dei ytre delane av fylket
;
på ytre sida
;
fare ytre leia
–
skipsleia lengst ut mot havet
i fotball:
spele ytre venstre (høgre)
–
spele ving
;
ein ytre planet
–
planet som har bana si utanfor jordbana
som gjeld, vedkjem overflate, utside
eller
utsjånad
;
òg: som er audsynt, lett synleg
;
som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege)
;
utvendig
,
overflatisk
Døme
eit ytre sår
;
ytre brigde, former
;
ytre ære
;
mange legg lite vekt på slike ytre ting
;
på det ytre planet
;
det reint ytre ortografiske
;
den ytre ramma for motivvalet
;
det ytre i Tidemands kunst
–
teknikken
som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd
;
som kjem, verkar utanfrå
Døme
ytre påverknad
;
ei ytre årsak
;
ytre krefter
;
ytre fiendar
Faste uttrykk
i det ytre
å sjå til, tilsynelatande
ytre sekresjon
i
medisin
: sekresjon til huda
eller
til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå
indre sekresjon
Artikkelside
vinning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinningr
m
‘bate’
;
av
vinne
(
3
III)
Tyding og bruk
det å vinne, tene noko
;
forteneste
, eigedomsauke
Døme
berre tenkje på eiga vinning
;
konto for tap og vinning
;
vinninga går opp i spinninga
–
sjå
spinning
hjelp
,
bate
(
1
I)
Døme
det er inga vinning i tiltaket
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
)
Tyding og bruk
særleg
om stad: attmed, i nærleiken av, hos,
med
(
2
II
, 1)
, på
Døme
ute ved kysten
;
inne ved veggen
;
slaget ved Kringen
;
sitje ved sida av kvarandre
;
setje seg ved bordet
;
sitje ved bordet
;
vere til stades ved
el.
på ei tilstelling
;
vere tilsett ved
el.
på ein fabrikk
;
studere ved universitetet
i ymse faste
uttrykk
:
vere nær ved å falle
–
halde på å falle
;
vere ved sine fulle fem
;
feste seg ved noko
(i samkvem) med
Døme
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
i samband med
det er ikkje noko å gjere ved det
knytt til
ha noko framandt ved
(el.
over) seg
om tid: samstundes med
Døme
ved
(el.
i) totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
om årsak: på grunn av
Døme
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved
(el.
over) noko
om middel, måte:
gjennom
,
av
(
2
II)
,
med
(
2
II
, 5)
Døme
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
;
idrettslaget møtte ved formannen
;
artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
(trykksterkt)
adverb
, mest i faste
uttrykk
:
Døme
leggje ved svarporto
;
bli ille ved
–
sjå
ille
(
1
I
, 2)
;
stå ved det ein har sagt
–
vedkjenne seg
Faste uttrykk
røre ved
ta bort i noko
;
i
overført tyding
: nemne noko (omstridd)
sitje ved rattet
køyre (bilen), styre ferda el verksemda
snakkast, talast ved
ta seg ein prat
ved det gamle
som vanleg
vere ved
vedgå noko
Artikkelside
utnytte
utnytta
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
nytte ut, gjere (fullt ut) bruk av
Døme
utnytte vasskrafta, råstoffa, området
;
utnytte sjansane
;
utnytte dagslyset
nytte (nokon annan) til eiga vinning
;
misbruke
,
utbyte
(
2
II)
Døme
utnytte arbeidarane
Artikkelside
usamd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje samd
Døme
bli, vere usamd med nokon om noko
;
vere usamd med seg sjølv
–
vakle i si eiga meining
Artikkelside
uavhengig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje avhengig
;
som står fritt
;
sjølvstendig
,
sjølvhjelpen
,
fri
(
2
II)
Døme
eit uavhengig rike
;
politisk uavhengig(e) gruppe(r)
–
el. brukt subst:
;
(dei) uavhengige
;
produksjonen er uavhengig av olje
;
eg reiser, uavhengig av vêret
Faste uttrykk
økonomisk uavhengig
med eiga inntekt
Artikkelside
tape
2
II
tapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapa
Tyding og bruk
lide tap, gå med tap, gå glipp av, miste
Døme
tape ein formue
;
tape på verksemda
;
tape terreng
–
bli driven tilbake, miste oppslutning
;
vere tapt for denne verda
–
leve i si eiga verd, vere fråverande
lide nederlag, bli slått
Døme
tape ein krig
;
ei tapt sak
;
spelet er tapt
;
den tapande parten
Faste uttrykk
gje tapt
gje opp, kome til kort
gå tapt
gå til spille, bli borte
tape seg
bli ringare, falme, bli borte
Artikkelside
tarv
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þǫrf
Tyding og bruk
trong
(
1
I)
,
krav
(
1
I)
,
interesse
Døme
passe si eiga tarv
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100