Avansert søk

212 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

selvstendig verb i betydning 1–6
  1. Eksempel
    • i uka som varforrige uke;
    • det var en gang en konge;
    • det er dét som erslik er sammenhengen;
    • han er ikke merer død;
    • det er ikke mer
    • etter Shakespeare:
      • være til;
      • å være eller ikke være
  2. oppholde seg
    Eksempel
    • bli værende lenge et sted;
    • være ute et øyeblikk;
    • jeg er straks tilbake;
    • være sammen (om noe);
    • sommeren er over osser kommet;
    • hun er fra Førde;
    • sersjanten var stadig etter nummer 87forfulgte; også: kom etterpå;
    • hvilken side i boka er du på?
    • jeg skal være der hele dagen;
    • være i utlandet;
    • et sted å være
  3. Eksempel
    • det er noe i dethar noe for seg;
    • det får heller være;
    • la en være i fred;
    • det kan være til i morgen
    • konjunktiv:
      • fred være med deg!
  4. forholde seg
    Eksempel
    • hva skal slikt være til?være godt for;
    • møtet er over;
    • er du med?forstår du?
    • være med på noe;
    • være imot et forslag;
    • være for en sak;
    • være fra seg av sinne;
    • det er som jeg sier;
    • la så være;
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • konjunktiv:
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  5. ville si, bety
    Eksempel
    • det er (fork. d.e.);
    • vite hva arbeid er
  6. om identitet:
    Eksempel
    • to og to er fire;
    • NN er vinneren
  7. ha visse egenskaper som tillegges den eller det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
    Eksempel
    • fjelluft er nå fjelluft, da;
    • krig er krig;
    • en mann er en mann, og et ord er et ord
  8. noen andre uttrykk:
    Eksempel
    • være (nær) ved å miste motet;
    • være ute for et uhell;
    • være om seg;
    • tiden er innemoden;
    • forhenget er fra;
    • strømmen er av, på;
    • genseren var av ull
  9. uselvstendig verb, kopula:
    Eksempel
    • vær så godse god (10);
    • vær så snill;
    • være frisk, syk, glad, heldig;
    • være flere om noe;
    • være lærer, flyger, barn, voksen
  10. i utbrytningssetninger:
    Eksempel
    • det er i morgen de kommer;
    • hva er det som står på?
    • det var du som sa det
  11. hjelpeverb i perfektum aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av ha):
    Eksempel
    • han er blitt syk;
    • hun er forsvunnet, gått, sluttet
  12. hjelpeverb i passiv:
    Eksempel
    • hun er sett, tatt

Faste uttrykk

  • la være
    holde opp med (å gjøre noe)
  • være ved
    ville innrømme, være seg bekjent

voff

interjeksjon

Opphav

jamfør vov (2; lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden sa voff

vitse

verb

Betydning og bruk

slå vitser
Eksempel
  • hun bare vitset og sa ikke et vettig ord

vernissasje

substantiv hankjønn

Uttale

også -saˊsj

Opphav

fransk av vernisser ‘fernissere’, egentlig ‘fernisseringsdag’

Betydning og bruk

uhøytidelig åpning av en maleriutstilling dagen før den offisielle åpningen;
åpning av en maleriutstilling
Eksempel
  • få innbydelse til en vernissasje

utflagging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å registrere skip utenlands, under bekvemmelighetsflagg;
det at bedrifter etablerer seg i utlandet for å redusere produksjons- og eksportkostnader
Eksempel
  • statsministeren sa at utflagging av kjemisk industri til lavkostland ikke er noen farbar vei

ulykksalig

adjektiv

Uttale

også -saˊli

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ulykksalig hang til å blande seg opp i andres saker

tøff 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å etterligne støtvis lyd fra motor
Eksempel
  • tøff, tøff, sa lokomotivet

tvibrent 2

interjeksjon

Opphav

av tvi fordi en spyttet og sa tvi når en fant noen under gjemsellek

Betydning og bruk

brukt for å gjøre kjent hvem som er funnet under gjemsellek:
Eksempel
  • tvibrent Per!

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr, egentlig ‘som går på tvers’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  2. Eksempel
    • han sa tvert nei til forslaget
  3. Eksempel
    • være tverr og mutt

trom 2

interjeksjon

Opphav

lydord eller av II tromme

Betydning og bruk

ord som brukes til å gjengi trommende lyd
Eksempel
  • trom, trom, sa det da korpset marsjerte forbi

Nynorskordboka 107 oppslagsord

bonanza

substantiv hankjønn

Uttale

bånanˊtsa; bonanˊsa

Opphav

frå spansk

Tyding og bruk

sterk økonomisk vekst
Døme
  • vi får eit godt rekneskapsår, men det blir ingen bonanza

rosa 2

adjektiv

Uttale

roˋsa

Tyding og bruk

med mønster, dekorert;
særleg rosemåla; jamfør rose (1, 4)
Døme
  • ei rosa kanne

anorexia nervosa

substantiv hankjønn

Uttale

anoreksiˋa nervoˊsa

Opphav

frå nylatin

Tyding og bruk

ert 3

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • på ert
    for å erte
    • eg sa det berre på ert

åtfinnande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av finne (5 og åt (2

Tyding og bruk

lastande
Døme
  • han sa ikkje eit åtfinnande ord

årsak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt órsǫk, frå lågtysk orsake ‘grunn, påskot’; eigenleg ‘opphavleg sak’

Tyding og bruk

  1. noko som er ein føresetnad eller eit vilkår for noko anna;
    • årsak og verknad;
    • for stor fart er årsak til mange ulykker;
    • finne årsaka til feilen;
    • dette hende av naturlege årsaker;
    • bli, vere årsak til noko;
    • han sa opp stillinga av årsaker berre han sjølv visste;
    • få årsak til å gjere noko;
    • gjere noko utan årsak
  2. i uttrykk:
    • inga årsak!brukt som svar på ein takk el. ei orsaking

zairisk, zairsk

adjektiv

Uttale

sa-iˊrisk el. sa-iˊrsk

Tyding og bruk

som gjeld det tidlegare Zaïre og zairarar; jamfør kongolesisk

zairar

substantiv hankjønn

Uttale

sa-iˊrar

Tyding og bruk

person frå det tidlegare Zaïre, no Kongo

vitse

vitsa

verb

Tyding og bruk

slå vitsar
Døme
  • ho berre vitsa og sa ikkje eit vitig ord

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føteneikkje våt;
    • skifte på seg tørttørre klede;
    • den grana er tørrinntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørrutan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brødmed lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • tørrom mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebodalkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hudmed lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tåreretter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørrslik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunnpå landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørtete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørtutan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, faktautan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat