Avansert søk

184 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

sefyr

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. (mild) vestavind
  2. glatt, fintrådet, mønstret bomullsstoff

satinere

verb

Betydning og bruk

gi (et materiale) glatt overflate

sateng

substantiv hankjønn

Opphav

fransk satin, fra arabisk av Zaytun; arabisk navn på den kinesiske byen Quanzhou

Betydning og bruk

glatt, tettvevd tøy av silke, ull eller bomull

ratt 2

adverb

Opphav

av norrønt hraðr ‘rask’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ratt
  2. Eksempel
    • dra ratt til Amerika;
    • det gjør jeg rattdet kan godt hende at jeg gjør det

Faste uttrykk

  • like ratt
    like fullt

glasur

substantiv hankjønn

Uttale

glasuˊr

Opphav

fra tysk; av glass

Betydning og bruk

  1. blankt, glatt overtrekkslag på leirvarer
  2. tynt lag av sukker eller lignende på kake
    Eksempel
    • kake med glasur av sjokolade, smør og melis

glans

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med glane

Betydning og bruk

  1. strålende lys eller skinn
    Eksempel
    • ha glans i øynene
  2. prakt, herlighet, ære, ry
    Eksempel
    • vise seg i all sin glans;
    • glansen var gått av henne;
    • greie noe med glans
  3. skinnende, glatt overflate
    Eksempel
    • papir med glans
  4. glinsende mineral
  5. Eksempel
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjøre ære på en tilstelning med å være til stede

gla

verb

Opphav

beslektet med glatt, jamfør glad (1; opprinnelig med betydning ‘gli’

Betydning og bruk

om sola eller månen: gå ned;
om sola: kaste et rødlig skinn idet den går ned

fløtefjes, fløytefjes

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. glatt, veikt ansikt
  2. mann med fløtefjes

fløtepus, fløytepus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

glatt, pen gutt eller mann

finpuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør puss (1

Betydning og bruk

  1. finklær
    Eksempel
    • de stiller i finpussen
  2. murpuss med glatt overflate
  3. siste innsats eller kontroll
    Eksempel
    • den siste finpussen av VM-formen

Nynorskordboka 95 oppslagsord

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding 3 tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slette marker og åkrar;
    • slett som eit stovegolv
    • glatt, hål
      • skaftet var rundt og slett;
      • klatre i slette bergveggen
  2. Døme
    • rett og slett
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • ha ein slett moral

slike, slikje

slika, slikja

verb

Opphav

samanheng med slim

Tyding og bruk

  1. vere glatt og glinsande
    Døme
    • det slikte i hestehåra
  2. gjere slett og glatt;

sleip 2

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grusvegen var sleip etter regnet
    • slimete
      • fisken var sleip og glapp or hendene
  2. Døme
    • ein sleip fyr

skri, skride 2

skrida

verb

Opphav

norrønt skríða

Tyding og bruk

  1. gå, flytte seg jamt frametter
    Døme
    • brureparet skrei framover kyrkjegolvet;
    • tida skrir;
    • det skrei avdet gjekk over
  2. Døme
    • stolen ho stod på, skrei unna;
    • jordbotnen skrir ut
  3. gli på snø, is eller eit anna glatt underlag;
    Døme
    • skri på ski;
    • skri nedetter rekkverket
  4. skyte aks

sklie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

glatt renne (av is eller snø)
Døme
  • ungane aka i ei sklie

sirs

substantiv hankjønn

Opphav

frå indisk, samanheng med sanskrit citra ‘spraglete’

Tyding og bruk

glatt, tettvove bomullstøy

sikling 3

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Ziehklinge av ziehen ‘dra’ og Klinge ‘blad’

Tyding og bruk

stålplate med skarpe kantar til å pusse noko (særleg treverk) glatt med

sefyr

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. (mild) vestavind
  2. slags glatt, fintråda, mønstra bomullsstoff

satinere

satinera

verb

Tyding og bruk

gje eit materiale glatt overflate

sateng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk satin frå Zaytun, arabisk namn på den kinesiske byen Quanzhou

Tyding og bruk

glatt, tettvove tøy av silke, ull eller bomull