Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10274 treff

Bokmålsordboka 10179 oppslagsord

rek

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Betydning og bruk

det å drive omkring;
farting, renn (1)
Eksempel
  • et rek av besøkende

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller lignende: som er kommet løs og begynt å drive
      • båten kom på rek i uværet;
      • tømmerstokker på rek
    • som driver omkring uten mål og mening
      • fare på rek;
      • en hund på rek i nabolaget;
      • ungdommer som er på rek
    • som er i ferd med å endre mening eller har begynt å tvile på vedtatte sannheter;
      på glid
      • han var kommet på rek og ville flytte fra gården
Artikkelside

rejeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

det at en organisme avviser et transplantert organ
Artikkelside

reklameinntekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

inntekt som et medium får for å trykke eller sende reklame (2)
Artikkelside

slippfest, slippefest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fest eller annet arrangement i forbindelse med lanseringen av et produkt, særlig en musikkutgivelse;
Eksempel
  • på fredag er det slippfest for det nye albumet
Artikkelside

rekognoseringspatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patrulje (2) sendt ut for å rekognosere et område
Artikkelside

rekognoseringsfly

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fly brukt til rekognosering
Eksempel
  • et rekognoseringsfly ble skutt ned
Artikkelside

renommé, renomme

substantiv intetkjønn

Uttale

renomeˊ

Opphav

fra fransk; jamfør renommert

Betydning og bruk

rykte, ry, anseelse
Eksempel
  • ha et godt renommé
Artikkelside

renn

substantiv intetkjønn

Opphav

av renne (2 og renne (3

Betydning og bruk

  1. det å renne av gårde;
    farting, springing;
    tilstrømming;
    Eksempel
    • renn på dørene;
    • et stadig renn av folk på kontoret
  2. konkurranse på ski, skøyter, kjelke eller lignende
    Eksempel
    • rennet gikk etter programmet

Faste uttrykk

  • i ett renn
    uten avbrudd;
    i ett kjør
  • i samme rennet
    samtidig
Artikkelside

remedium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘hjelpemiddel, legemiddel’

Betydning og bruk

hjelpemiddel, redskap;
legemiddel;
Eksempel
  • tekniske remedier;
  • et viktig remedium i folkemedisinen
Artikkelside

religiøsitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være religiøs (2);
religiøs følelse, gudstro
Eksempel
  • et samfunn der tro og religiøsitet har blitt privatisert
Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

smekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å slå, smekke med
    Døme
    • flugesmekke
  2. klut som småbarn har på bringa når dei et, og som skal spare kleda for søl
    Døme
    • bruke tutekopp og smekke
  3. klaff, overstykke på forkle eller overall
Artikkelside

smatte

smatta

verb

Opphav

lydord; samanheng med smatre

Tyding og bruk

lage ein smellande lyd med munnen
Døme
  • smatte når ein et;
  • smatte på hesten – få hesten til å gå (snøggare) med smatt

Faste uttrykk

  • smatte på
    suge på (drops, pipa) med smekkande lydar
Artikkelside

skræ 2

verb

Opphav

lågtysk schraden eigenleg ‘skjere smått’

Tyding og bruk

  1. skjere, klippe på skrå;
  2. øyde bort, spille med klipping eller tilskjering eller med vraking
    Døme
    • sauen et det hesten skrær
  3. velje det beste, vrake
    Døme
    • eg skrær ingenting
Artikkelside

skrubbe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. flyndre med beinknutar i huda, vassflyndre;
    Platichthys flesus
  3. hodyr som et mykje utan å leggje på seg
Artikkelside

skalkefest

substantiv hankjønn

Opphav

av skalk (2

Tyding og bruk

uformell samkome der ein et restane av maten etter ein større fest
Artikkelside

skafferi

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -eri

Tyding og bruk

rom (3, 2) om bord på fartøy der offiserane et
Artikkelside

skaffebord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bord (2, 1) som mannskapet et ved
Artikkelside

sig

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sig; av sige

Tyding og bruk

  1. det å sige (gli, skri, strøyme seint)
    Døme
    • vere, kome i sig(et) – i fart, i gang
  2. vatn eller liknande som sig (inn, ut);
    stad der noko sig eller har sige (inn, ut)
    Døme
    • bekkesig;
    • vassig
  3. lite søkk;
    lita lægd
Artikkelside

røykteppe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tett røykdekke;
òg i overført tyding:

Faste uttrykk

  • leggje eit røykteppe
    dekkje til, kamuflere, røykleggje (ei sak, et tilhøve)
Artikkelside

rovfisk

substantiv hankjønn

Opphav

av rov

Tyding og bruk

fisk som et andre fiskar
Artikkelside
Side 8 av 1018