Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 93 oppslagsord

ynskedikt, ynskjedikt, ønskedikt, ønskjedikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dikt som blir opplese (særleg i radio) etter ynske frå lyttarane

våbøn, våbønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vondt ynske;
Døme
  • be ei våbøn;
  • lese ei våbøn over nokon

votum

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin ‘lovnad, ynske’, av vovere ‘love høgtideleg’

Tyding og bruk

røyst gjeven i ei røysting;
skriftleg eller munnleg grunngjeving for røysting;
utfall av røysting
Døme
  • mistillitsvotum;
  • særvotum

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning og/eller åtferd
    Døme
    • ha sterk, veik vilje;
    • viljen til å overleve
    • i idrett:
      • siste runden gjekk berre på viljen
  2. Døme
    • gjere mot Guds vilje;
    • få viljen sinfå det som ein vil;
    • gjere til viljesføye (nokon);
    • setje viljen sin igjennom;
    • arvingane var spente på siste viljen hansdvs testamentet
  3. Døme
    • gjere noko med (vitende og) vilje
  4. det å vere villig
    Døme
    • innsatsvilje;
    • offervilje;
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på

viljesytring, viljeytring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ytring som uttrykkjer vilje (1, 1), ynske

viljesverb, viljeverb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: verb som uttrykkjer ynske, vilje

velsigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å velsigne;
    Guds nåde;
    (gammaltestamentleg) formular som uttrykkjer ynske om Guds omsorg og nåde, motsett forbanning (1)
    Døme
    • lyse velsigninga over kyrkjelyden;
    • ta imot velsigninga
  2. Døme
    • de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket
    • lykke
      • det er ikkje noko velsigning med slikt
    • ofte ironisk:
      • den velsigninga som bilen er

utropsteikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

grafisk teikn (nemleg !) brukt etter utrop (1), påbod, ynske, tiltale, helsing, noko påfallande eller liknande;

uoppfylt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • uoppfylte draumar, ynske

underordne

underordna

verb

Tyding og bruk

  1. plassere, sortere under;
    føye etter;
    gjere avhengig av
    • underordne eigne ynske (under) det felles beste
  2. refleksivt:
    • underordne seg autoritetanejamfør underordna