Avansert søk

150 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

annen 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Betydning og bruk

  1. én til, flere av samme slaget
    Eksempel
    • Per og en annen gutt;
    • mange andre;
    • hvem andre kommer?
    • sjokolade og annet godt;
    • var det noe annet?
  2. den ene av flere
    Eksempel
    • fra det ene til det andre;
    • fra ett hotell til et annet
  3. i samme gruppe, men ikke en selv;
    medmenneske
    Eksempel
    • tenke på andre;
    • skade både andre og seg selv;
    • la andre komme til orde;
    • en eller annen bør si det;
    • ikke være som andre
  4. ikke den samme;
    ulik
    Eksempel
    • en annen historie;
    • på den andre siden av veien;
    • det annet kjønn;
    • av en helt annen kvalitet;
    • leve i en annen verden;
    • på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig;
    • det er ikke annet enn rimelig;
    • hvem annen kunne gjort det?
    • andre vil hevde det motsatte;
    • hun gjør det som vi andre bare drømmer om;
    • alle andre får lov;
    • stå som en annen tosk;
    • en annen helg;
    • de ventet til en annen dag

Faste uttrykk

  • alt annet enn
    slett ikke
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
  • blant annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet bl.a.
    • en skade som blant annet kan forårsakes av mangel på oksygen;
    • det fylles opp med folk, blant andre journalister
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • fra tid til annen
    av og til
  • med andre ord
    det vil si
  • og annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet o.a.
    • han lovet berømmelse, penger og annet;
    • ved hjelp av genteknologi og annet;
    • advokater, journalister og andre
  • ord for annet
    ordrett
    • dette er ord for annet det jeg skrev
  • ord til annet

agio

substantiv hankjønn

Uttale

aˊdsjo

Opphav

av italiensk aggio

Betydning og bruk

forskjell i kurs (1, 2);
gevinst av ulik kurs
Eksempel
  • urealisert agio;
  • skattepliktig agio

adapter

substantiv hankjønn

Uttale

adapˊter

Opphav

fra engelsk; jamfør adaptere

Betydning og bruk

overgangsdel mellom enheter som har ulik standard

Nynorskordboka 87 oppslagsord

trollstemme

trollstemma

verb

Tyding og bruk

stemme, stille (fele eller liknande) på ein viss måte som er ulik den vanlege

tidsskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skilnad i tid på to stader med ulik geografisk lengd
    Døme
    • ein tidsskilnad på fem timar
  2. skilnad, avstand i tid

støyping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å støype
  2. Døme
    • dei to er av heilt ulik støyping

skolelandskap, skulelandskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort undervisningsrom ved (nyare) skular der fleire klasser kan halde til og ha ulik undervisning samstundes

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, eigenleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne, føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst
    • plukke ut, sortere
      • skilje gutar og jenter
  2. gå frå kvarandre, ta avskil
    Døme
    • skilje lag
  3. refl, løyse seg opp, sprekke
    Døme
    • fløyten skil seg
  4. dele, lage grense
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
    • gjere ulik
      • det er mykje som skil dei;
      • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremannskilnaden var berre tre sekund
  5. Døme
    • kva skil det deg?
  6. halde frå kvarandre;
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje seg ut
    vere ulik andre

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. til eit substantiv eller pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg, i eigen person;
    aleine (1), utan påverknad utanfrå
    Døme
    • han, ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • vere tolmodet sjølvvere det personifiserte tolmodet;
    • spørje seg sjølv;
    • tvile på seg sjølv;
    • gå til seg sjølvgå til sin eigen heim, opphaldsstad og liknande;
    • det seier seg sjølvdet er innlysande, opplagt
    • i eigen person
      • kongen sjølv;
      • han sjølv gjorde det;
      • han sjølvhusbonden, (arbeids)herren;
      • sjølve presten;
      • sjølve fanden
    • på eiga hand, utan hjelp
      • byggje hus sjølv;
      • gjere alt sjølv
    • den rette, eigenlege
      • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
      • sjølve sentrum er ikkje så stort;
      • skjere seg inn på sjølve beinet
  2. adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    utan hjelp, utan vanskar
    • falle, gå, kome av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • bu for seg sjølv
  • gå i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet, bli normal
  • noko for seg sjølv
    ulik alle andre
  • sjølv annan, tredje
    ein, to i tillegg til ein sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer

samansetnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere samansett
  2. måte som noko er samansett på
    Døme
    • fargesamansetnad;
    • stoffa har ulik samansetnad
  3. noko som er samansett

omgrepsforvirring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulik tolking av eit omgrep (1); jamfør forvirring
Døme
  • omgrepsforvirring er ofte årsak til usemje i politikken

forskjellig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. med ulike eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • dei to syskena er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkt kom fram;
    • vere forskjellig frå noko anna;
    • kjøpe forskjellige typar
    • brukt som adverb
      • reagere forskjellig;
      • tolke noko forskjellig
  2. ymis (1), variert, diverse
    Døme
    • forskjellig småtteri;
    • drive med forskjellige ting;
    • vitje forskjellige folk
  3. i fleirtal: fleire (1), somme
    Døme
    • det var forskjellige ting å velje mellom
  4. i fleirtal: einskilde
    Døme
    • ringje dei forskjellige slektningane sine

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymist
    • ete litt forskjellig;
    • like litt forskjellig musikk

divergere

divergera

verb

Opphav

av latin di- og vergere ‘halle, skråne’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. det å avvike, vere ulik
    Døme
    • ha eit divergerande syn
  2. i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg meir og meir frå kvarandre dess meir dei blir lengde;
    motsett konvergere