Avansert søk

356 treff

Bokmålsordboka 181 oppslagsord

konkludere

verb

Opphav

fra latin ‘stenge inne, slutte’

Betydning og bruk

komme fram til en konklusjon;
trekke en slutning;
Eksempel
  • de konkluderte med at ulykken kunne vært unngått

indusere

verb

Opphav

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

Betydning og bruk

  1. i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Eksempel
    • indusere en fødsel

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt

kaste kortene

Betydning og bruk

Se: kaste, kort
  1. slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
  2. gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
    Eksempel
    • hun kastet kortene da hun tapte valget

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

kapitulere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin capitulare, opprinnelig ‘sette opp i hovedpunkter, slutte overenskomst’

Betydning og bruk

  1. overgi seg til fienden (på visse vilkår)
    Eksempel
    • de kapitulerte for de britiske styrkene
  2. i overført betydning: gi tapt
    Eksempel
    • brøytemannskapene måtte kapitulere for naturkreftene

snu kappa etter vinden

Betydning og bruk

slutte opp om det som for tiden er mest populært;
Se: kappe, vind

få kabalen til å gå opp

Betydning og bruk

Se: kabal
  1. lykkes i å fullføre kabalen slik at alle kortene ligger i en bestemt orden
  2. ordne opp i en sammensatt og innviklet situasjon
    Eksempel
    • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp hjemme

kabal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk cabale; fra hebraisk kabbala, opprinnelig ‘tradisjon, overlevering’

Betydning og bruk

  1. kortspill for én person der målet er å legge alle kortene i en bestemt orden
    Eksempel
    • legge kabal
  2. i overført betydning: innviklet situasjon som en må ordne opp i
    Eksempel
    • bemanning i skolen er en vanskelig kabal

Faste uttrykk

  • få kabalen til å gå opp
    • lykkes i å fullføre kabalen slik at alle kortene ligger i en bestemt orden
    • ordne opp i en sammensatt og innviklet situasjon
      • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp hjemme

aldersgrense

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øvre eller nedre grense (for å delta i, utøve noe) når det gjelder alder;
alder da en fastlønnet person må slutte i stillingen sin, som regel med rett til pensjon
Eksempel
  • sette (en) aldersgrense;
  • senke aldersgrensen;
  • filmen hadde aldersgrense på 16 år;
  • nå aldersgrensen;
  • gå av for aldersgrensen

Nynorskordboka 175 oppslagsord

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

konke ut

Tyding og bruk

bryte saman;
slutte å verke;
Sjå: konke
Døme
  • maskinen var i ferd med å konke ut

konke

konka

verb

Opphav

av konk

Tyding og bruk

  1. slå nokon konkurs
  2. gå konkurs
  3. bryte saman;
    slutte å verke
    Døme
    • motoren hadde konka

Faste uttrykk

  • konke ut
    bryte saman;
    slutte å verke
    • maskinen var i ferd med å konke ut

konkludere

konkludera

verb

Opphav

frå latin ‘stengje inne, slutte’

Tyding og bruk

kome fram til ein konklusjon;
dra ei slutning;
Døme
  • dei konkluderte med at funna var urovekkjande

indusere

indusera

verb

Opphav

frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Døme
    • indusere ein fødsel

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det å slutte frå ei rekkje einskildtilfelle til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk straum i ein leiar ved å endre magnetfeltet rundt
    Døme
    • elektrisk induksjon
  3. i biologi: det at visse celler eller stoff, særleg under fosterutviklinga, utløyser ein bestemt vekst hos visse andre celler eller gjer at visse andre stoff blir laga
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til ein ønskt respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å endre den magnetiske fluksen (1 gjennom ein straumkrins
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utvikla på overflata av ein leiar (3) når leiaren blir plassert i eit elektrostatisk felt

kaste korta

Tyding og bruk

Sjå: kaste, kort
  1. gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
    slutte å spele
  2. i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
    Døme
    • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet

gyllen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er av gull;
    som er forgylt
    Døme
    • gyllen ring;
    • gyllen kant;
    • gyllen ramme
  2. gulliknande, gullgul og skinande
    Døme
    • gyllen glans;
    • ei gyllen sky
  3. strålande, herleg, storarta
    Døme
    • gylne tider;
    • gylne draumar;
    • gylne lovnader
  4. klok, god, utmerka
    Døme
    • ein gyllen regel

Faste uttrykk

  • den gylne middelvegen
    måtehalden, balansert framgangsmåte eller utveg
    • finne den gylne middelvegen;
    • gå den gylne middelvegen;
    • velje den gylne middelvegen
  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • gyllen fallskjerm
    i overført tyding: godtgjering som personar i leiarstillingar kan få om dei må slutte før kontrakttida er ute

få kabalen til å gå opp

Tyding og bruk

Sjå: kabal
  1. lykkast i å fullføre kabalen slik at alle korta ligg i ei viss rekkjefølgje
  2. ordne opp i ein samansett og innvikla situasjon
    Døme
    • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp heime

kabal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk cabale; frå hebraisk kabbala opphavleg ‘tradisjon, overlevering’

Tyding og bruk

  1. kortspel for éin person der målet er å leggje alle korta i ei viss rekkjefølgje
    Døme
    • leggje kabal
  2. i overført tyding: innvikla situasjon som ein må ordne opp i
    Døme
    • den vanskelege lokalpolitiske kabalen

Faste uttrykk

  • få kabalen til å gå opp
    • lykkast i å fullføre kabalen slik at alle korta ligg i ei viss rekkjefølgje
    • ordne opp i ein samansett og innvikla situasjon
      • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp heime