Avansert søk

337 treff

Bokmålsordboka 249 oppslagsord

notorisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin notorius

Betydning og bruk

alminnelig kjent, vitterlig, uomtvistelig
Eksempel
  • han er notorisk udugelig;
  • en notorisk forbryter

heltinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som er kjent for stort mot eller store bragder;
    jamfør helt (1)
    Eksempel
    • hun er en av heltinnene fra krigen;
    • hun vil bli husket som en heltinne
  2. (modig og selvoppofrende) kvinnelig hovedperson i bok eller film;
    jamfør helt (2)
    Eksempel
    • hun spiller heltinnen i serien;
    • heldigvis gikk det bra til slutt for heltinnen
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt;
    jamfør helt (3)
    Eksempel
    • bli heltinne etter seieren;
    • mange unge talenter har henne som heltinne

helbreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som helbreder
Eksempel
  • han var kjent som en dyktig helbreder

offentlig hemmelighet

Betydning og bruk

noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent;
Eksempel
  • skandalen er en offentlig hemmelighet

hemmelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være hemmelig;
    det å være skjult for uinnvidde
  2. noe som er eller bør være hemmelig
    Eksempel
    • militære hemmeligheter;
    • røpe en hemmelighet;
    • betro noen en hemmelighet;
    • holde på en hemmelighet;
    • vi to bør ikke ha hemmeligheter for hverandre
  3. Eksempel
    • hemmeligheten med å få gode resultater

Faste uttrykk

  • i all hemmelighet
    i all stillhet, uten at noen vet om det
    • de kjøpte gaven i all hemmelighet
  • offentlig hemmelighet
    noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
    • skandalen er en offentlig hemmelighet

hemmelig

adjektiv

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘hjemlig, særskilt, privat’; opprinnelig av lavtysk he(i)m(e)lik ‘som hører hjemmet til’

Betydning og bruk

  1. som bare er kjent av én eller en liten, innvidd krets
    Eksempel
    • et hemmelig rom i kjelleren;
    • et hemmelig signalsystem;
    • ha en hemmelig avtale;
    • holde hemmelige valg;
    • en hemmelig agent;
    • holde noe hemmelig
  2. som ikke vises;
    Eksempel
    • nære et hemmelig hat mot noen;
    • jeg er hemmelig forelsket i henne

hakk i plata

Betydning og bruk

stadig gjentaking av noe kjent;
Se: hakk, plate

halma

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk (h)alma ‘hopp, sprang’

Betydning og bruk

brettspill med brikker for to eller flere personer, kjent fra oldtiden

hakk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av hakke (2

Betydning og bruk

  1. det å hakke eller hugge
  2. Eksempel
    • bordet var fullt av hakk og skar
  3. noe som er hakket opp i småbiter;
  4. i overført betydning: lite grann
    Eksempel
    • flytte noe et hakk opp;
    • være et hakk bedre;
    • ligge et hakk over

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent

obskur

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘mørk’

Betydning og bruk

  1. moralsk tvilsom;
    Eksempel
    • obskure forretninger
  2. lite kjent
    Eksempel
    • en obskur maler
  3. vanskelig å skjønne;

Nynorskordboka 88 oppslagsord

handlingsmønster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fast måte som ein serie handlingar føyer seg saman på;
jamfør mønster (3)
Døme
  • eit kjent og føreseieleg handlingsmønster;
  • kartleggje handlingsmønsteret i brotsverket

andlet

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andlit, av and- ‘mot’ og líta ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • bli raud i andletet;
    • eit blidt andlet;
    • eit kjent andlet;
    • sminke seg i andletet
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • verksemda har behov for nye andlet

Faste uttrykk

  • andlet til andlet
    rett imot kvarandre
    • stå andlet til andlet
  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • opp i andletet
    (seie, gjere noko) til ein annan på ein beintfram måte
    • le nokon beint opp i andletet;
    • folk som lyg ein rett opp i andletet
  • redde andlet
    unngå tap av prestisje
  • skjere andlet
    lage stygge grimasar
  • slag i andletet
    sterk, uventa krenking
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

blåtur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur med reisemål som berre er kjent for den eller dei som arrangerer turen;
jamfør i det blå
Døme
  • bli invitert på blåtur;
  • bedrifter som dreg på blåtur

bandoneon

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk bandonion; etter namnet til oppfinnaren H. Band, 1821–1860

Tyding og bruk

trekkspel som er mest kjent som instrument for søramerikansk musikk som tango
Døme
  • spele argentinsk tango på bandoneon

fjøl

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫl

Tyding og bruk

  1. (høvla) bord (2, 2) eller planke
    Døme
    • slå på ei fjøl;
    • ein lem av fjøler;
    • flat som ei fjøl
  2. stykke av bord (2, 2) som er tillaga til ein viss bruk

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • over heile fjøla
    over det heile;
    over alt
    • det var god innsats over heile fjøla

stallo

substantiv hankjønn

Opphav

samisk

Tyding og bruk

menneskeliknande vondsinna vesen kjent frå samiske segner

y 2

verb

Opphav

norrønt úa (eller kanskje ýja), berre kjent frå preteritum úði; bøyinga y, yr truleg etter kry (3

Tyding og bruk

særleg om små dyr: yrje (2, kry (3
Døme
  • det ydde med makk inni fisken
  • ofte i uttrykk med kry
    • dette kjøtet kjem til å y og kry av makk

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
    Døme
    • augevitne;
    • rettsvitne;
    • sakkunnig vitne;
    • ha, ta nokon til vitne på noko;
    • seie noko med vitne til stades;
    • vere vitne til eit innbrot;
    • kalle, lyse til vitne;
    • skrive under til vitnestadfeste med underskrift at noko er rett
  2. i religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • teiande vitne
    indisium

vete 2, vite

veta, vita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vita; eigenleg ‘ha sett’

Tyding og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Døme
    • eg visste ikkje at du kom;
    • veit du korleis det gjekk?
    • det kan vere lygn, for alt eg veit;
    • kjøtkaker var det beste ho visste;
    • la nokon vete kva ein meinerforstå;
    • vete råd;
    • ikkje vete kva tannverk eraldri ha kjent;
    • ikkje sei det til han du veit;
    • så vidt du veit det!
    • det må gudane vete;
    • eg vil ikkje vete av slurv!
    • dei visste ikkje om det
  2. ha skjøn på, ha evne til
    Døme
    • han veit å lage det;
    • dei veit å snu segordne seg;
    • ikkje vete betre;
    • er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg;
    • han er noko til kar, må vete el. kan du vete
  3. vere viss (1, 1) (på)
    Døme
    • du kan aldri vete;
    • det er ikkje godt å vete kva ein skal tru;
    • eg visste det ville gå slik
    • i uttrykk:

Faste uttrykk

  • ikkje vite av seg
    vere ute av seg e l
  • vete korkje ut el. inn
    vere heilt i villreie, vere i beit
  • vite med seg sjølv
    vere klar over av seg sjølv, vere trygg på

vestgotisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vestgotisk (2

Tyding og bruk

utdøydd germansk språk som er kjent frå bibelomsetjinga til Wulfila frå 300-talet