Bokmålsordboka
halma
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en halma | halmaen | halmaer | halmaene |
Opphav
av gresk (h)alma ‘hopp, sprang’Betydning og bruk
brettspill med brikker for to eller flere personer, kjent fra oldtiden