Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1529 treff
Bokmålsordboka
774
oppslagsord
overdrive
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Betydning og bruk
drive eller praktisere ut over det riktige mål
;
drive for vidt
Eksempel
sport må ikke
overdrives
vurdere for høyt
;
ta for hardt i
Eksempel
overdrive
betydningen av noe
;
han er fæl til å
overdrive
Artikkelside
mentalitetsendring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
endring i tenkemåte eller innstilling
Eksempel
det må en
mentalitetsendring
til for å få bukt med dette problemet
Artikkelside
mente
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
in mente
‘i minnet’
Betydning og bruk
i addisjon: tall som en må ha i minne (
eventuelt
skrive ned) og ta med i neste regneoperasjon hver gang summen av en sifferrad er større enn ni
Eksempel
i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i
mente
Faste uttrykk
ha i mente
huske, passe på noe, ha noe i minne
jeg skal ha det i
mente
opp og i mente
altfor mye av noe, det samme dag ut og dag inn
Artikkelside
orienteringsevne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
evne til å
orientere
seg
Eksempel
han mangler helt stedsans og orienteringsevne
;
elevene må vise kunnskap og god orienteringsevne
Artikkelside
politisere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
gresk
;
av
politikk
Betydning og bruk
gjøre til et politisk spørsmål
Eksempel
skolen må ikke
politiseres
brukt som adjektiv:
bistand er et politisert tema
drøfte politikk (i det vide og det brede)
brukt som adjektiv:
forfatteren blir svært
politiserende
i denne boka
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gangr
;
beslektet
med
gå
Betydning og bruk
det å gå på beina
;
gåing
,
gange
(
1
I)
;
ganglag
Eksempel
gang rundt juletreet
;
han har sin daglige
gang
der i huset
;
jeg kjenner henne på
gangen
som etterledd i ord som
altergang
kappgang
passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
saken går sin
gang
;
la noe gå sin skjeve
gang
;
alt går sin vante
gang
;
kjenne
gangen
i noe
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus
;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Eksempel
læreren sendte eleven på
gangen
smal passasje eller vei
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
en underjordisk
gang
;
grave ganger i jorda
som etterledd i ord som
gallegang
gruvegang
øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
én om
gangen
;
hvor mange
ganger
må jeg si det?
tenke seg om to
ganger
;
denne
gangen
husket jeg det
;
for første
gang
;
ta en spiseskje tre
ganger
daglig
;
en
gang
kommer du til å forstå det
;
det var en
gang
en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse
eller
mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
et mange
ganger
større beløp
;
omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
;
to
ganger
to er fire
Faste uttrykk
en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for én gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort
;
dø
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
i gang
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
med én gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på gang
i emning
noe var på gang
på én gang
samtidig
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én
gang
for alle
Artikkelside
offer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
offr
;
av
ofre
Betydning og bruk
gave til en guddom
Eksempel
bære fram et offer for Herren
som etterledd i ord som
brennoffer
sonoffer
takkoffer
frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål
;
jamfør
kollekt
(1)
Eksempel
gi et
offer
til menighetsarbeidet
uegennyttig handling
Eksempel
fedrelandet krever dette offeret av oss
;
det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger
;
skadelidende
Eksempel
bli
offer
for mord
;
krigens ofre
;
han bli et
offer
for intriger
som etterledd i ord som
dødsoffer
gjeldsoffer
mobbeoffer
Artikkelside
offentlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra eldre
tysk
, av
offen
‘åpen’
Betydning og bruk
som alle har adgang til
;
som foregår for åpne dører
Eksempel
et
offentlig
foredrag
;
loven om
offentlig
dokumentinnsyn
;
byen har mange
offentlige
parker
som angår alle
;
allmenn
(1)
Eksempel
et
offentlig
anliggende
som er alminnelig kjent
;
som er kunngjort
Eksempel
forlovelsen er ikke
offentlig
ennå
som gjelder stat og kommune
;
som har med hele samfunnet å gjøre
Eksempel
offentlige
bygninger
;
vi må få ned de
offentlige
utgiftene
brukt som
substantiv
:
arbeide for det
offentlige
Faste uttrykk
offentlig hemmelighet
noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
skandalen er en offentlig hemmelighet
Artikkelside
olje
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
oleum
‘olivenolje’
;
beslektet med
oliven
(
1
I)
Betydning og bruk
flytende stoff dannet av døde planter og dyr og vunnet ut fra dypere jordlag, brukt
for eksempel
til brensel og drivstoff
;
jamfør
petroleum
(1)
Eksempel
bore etter
olje
;
vi må skifte
olje
på bilen
som etterledd i ord som
mineralolje
råolje
flytende fettstoff som utvinnes av planter eller dyr og brukes til
for eksempel
føde eller legemiddel
Eksempel
animalsk
olje
;
vegetabilske oljer
;
stek grønnsakene i
olje
som etterledd i ord som
lakserolje
olivenolje
sildolje
oljefarge
Eksempel
bildet er malt i olje
oljevirksomhet
Eksempel
de har investert i
olje
;
han jobber i oljen
Faste uttrykk
den siste olje
sakrament i den katolske kirken som blir gitt til døende
de siste rådene og formaningene
;
en siste finpuss
gyte/helle olje på ilden
gjøre raseriet eller konflikten større
;
gjøre vondt verre
gyte/helle olje på opprørt hav
helle olje på sjøen for å dempe bølgene
dempe en konflikt
Artikkelside
Nynorskordboka
755
oppslagsord
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
frå
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade
;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
bil
ulykke
;
fly
ulykke
;
gruve
ulykke
;
trafikk
ulykke
;
bli utsett for ei
ulykke
;
det kom store
ulykker
over landet
;
når ulykka er ute
;
ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
;
føre
ulykke
over nokon
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
skade (noko(n)); tyne (nokon)
kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis
Artikkelside
make
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maki
, substantivert av eit
adjektiv
‘som høver saman’
;
jamfør
mak
(
2
II)
Tyding og bruk
den eine av eit par personar eller dyr
;
jamfør
ektemake
Døme
finne seg ein make
den eine av to ting som høyrer saman
Døme
desse skoa er ikkje makar
;
eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
like
(
2
II)
,
sidestykke
(2)
Døme
hennar make finst ikkje
;
det finst ikkje maken til jentunge
Faste uttrykk
krake søkjer make
to likesinna finn gjerne i hop
maken til ...
brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
maken til arrogant haldning til miljøet!
sett/høyrt på maken!
brukt for å uttrykkje undring
no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside
overskride
overskrida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå ut over eller vidare enn
Døme
overskride grensa for det sømelege
;
utgiftene må ikkje overskride 1000 kr
Artikkelside
overdrive
overdriva
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
drive for vidt
;
praktisere meir enn som vel er
Døme
sport må ikkje overdrivast
setje for høgt eller ta for hardt i
;
smørje for tjukt på
;
skryte
Døme
overdrive verdien av noko
;
ho er fæl til å overdrive
Artikkelside
mentalitetsendring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
endring i tenkjemåte eller innstilling
Døme
det må ei heil mentalitetsendring til for å løyse dette problemet
Artikkelside
mente
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
in mente
‘i minnet’
Tyding og bruk
i addisjon: tal som ein må ha i minnet (
eventuelt
skrive ned) og ta med i neste rekneoperasjon kvar gong summen av ei sifferrad er større enn ni
Døme
i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente
Faste uttrykk
ha i mente
hugse, passe på noko, ha noko i minnet
eg skal ha det i mente
opp og i mente
altfor mykje av noko, det same dag ut og dag inn
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
pendlar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
gjennom
svensk
;
frå
tysk
Tyding og bruk
person som må
pendle
(2)
Døme
reiseutgifter for pendlarar
som etterledd i ord som
dagpendlar
vekependlar
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 78
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100