Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
292 treff
Bokmålsordboka
141
oppslagsord
fadderordning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordning
(2)
der en som er ung eller uerfaren, får tildelt en
fadder
(2)
som skal hjelpe til i en oppstartsfase
Eksempel
universitetet har en fadderordning for de nye studentene
Artikkelside
eventuell
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
eventus
‘utfall, hendelse’
Betydning og bruk
som kan forekomme
;
mulig
(2)
;
forkortet
ev.
Eksempel
ved en
eventuell
rettssak
;
eventuelle
klager skal behandles raskt
brukt som
adverb
: i påkommende tilfelle, i så fall, om det blir aktuelt
Eksempel
jeg kan eventuelt hjelpe deg
;
kan du eventuelt sørge for innkvartering?
brukt som substantiv: siste post på dagsordenen (der saker som ikke står oppført, kan tas opp)
Eksempel
er det noen som har noe under eventuelt?
Artikkelside
etterrakst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
rake
(
3
III
, 1)
sammen høyrester
Eksempel
kan du hjelpe til med etterraksten?
høy som ligger igjen på marka
Eksempel
ta med etterraksten
i overført betydning
: småarbeid som står igjen
;
etterarbeid
;
noe en får i tillegg
Eksempel
all
etterraksten
etter innsamlingsarbeidet
Artikkelside
attføring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldre betegnelse for planmessig arbeid for å hjelpe funksjons- eller yrkeshemmede personer til å oppnå en mest mulig normal tilværelse igjen
;
jamfør
arbeidsrettede tiltak
Eksempel
gå på attføring
;
få innvilget attføring
;
yrkesrettet attføring
Artikkelside
jo
3
III
interjeksjon
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
brukt for å bekrefte det positive innholdet i et nektende spørsmål
Eksempel
det er vel ikke du som bestemmer det? Jo, det er det
;
er du ikke enig? Jo da
;
er ikke du trønder? Jo, det er jeg
brukt for å uttrykke en beslutning på tross av et forbud
Eksempel
ikke gjør det! Jo, jeg vil
brukt for å tilbakekalle en tidligere nektelse
Eksempel
jeg kan ikke finne boka. Jo, her er den
brukt som svarord på spørsmål som er formet positivt
Eksempel
du kan sikkert hjelpe oss? Jo, det kan jeg alltids
;
hvor har du gjemt den? Jo, her skal du se
;
hvorfor fortalte du det? Jo, nå skal du høre
brukt som innledningsord for å slå fast noe
Eksempel
jo, hun fortjener kongepokalen
brukt som ironisk bekreftelse av et utsagn
Eksempel
jo, du er meg en fin en
;
du sier at han ikke drikker. Jo, det kan du tro
Artikkelside
hjelpe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjalpa
Betydning og bruk
yte hjelp, berge, redde
Eksempel
de
hjelper
hverandre
;
hjelpe
til med gårdsarbeidet
;
hjelpe
folk i havsnød
;
hjelpe
en av med frakken
;
hjelpe
en ut av bilen
;
hjelpe
en med et lån
;
hjelpe
en gammel venn
brukt i utrop
Eksempel
hjelpe
og trøste oss!
jeg er
hjelpe
meg helt blakk
ha virkning, nytte, gagne, forslå
Eksempel
det
hjelper
ikke hva du sier
;
hva
hjelper
det med lønnspålegg når prisene går opp tilsvarende?
en medisin som
hjelper
mot forkjølelse
Faste uttrykk
det får ikke hjelpe
det får være det samme
en hjelpende hånd
hjelp, støtte
;
håndsrekning
rekke en hjelpende hånd til kamerater i nød
;
mange trengte en hjelpende hånd
hjelpe fram
fremme
hjelpe på
gjøre monn
det hjelper godt på
hjelpe seg med
ta i bruk
;
greie seg med
hjelpe seg som best en kan
greie seg så godt en kan med de midler man har
hjelpes at
hjelpe hverandre
ikke kunne hjelpe for
ikke rå for, kunne hindre
jeg kan ikke hjelpe for det
kunne hjelpe seg selv
klare seg uten hjelp fra andre
være godt hjulpen
ha nok
;
greie seg godt
være hjulpen med
være tjent med
Artikkelside
ha imot
Betydning og bruk
mene at noe er negativt
;
ikke like, anse som dårlig
;
Se:
imot
Eksempel
jeg har ikke noe imot å hjelpe til
;
hva har du imot ham?
Artikkelside
imot
preposisjon
Opphav
norrønt
ímót
Betydning og bruk
mot
(
3
III)
Eksempel
oksen kom
imot
oss
;
gå rett
imot
vinden
;
ta
imot
gjestene
;
hun var snill imot alle
;
kjempe imot spredning av atomvåpen
brukt som
adverb
fjellet lå rett
imot
;
vinden stod rett
imot
Faste uttrykk
ha imot
mene at noe er negativt
;
ikke like, anse som dårlig
jeg har ikke noe imot å hjelpe til
;
hva har du imot ham?
si imot
uttrykke uenighet
;
innvende
, protestere
ikke tore å si
imot
;
de sa ikke noe
imot
det jeg foreslo
tale noen midt imot
åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
tale makten midt imot
;
hun talte partiledelsen midt imot
tale Roma midt imot
åpent og uredd tale mot autoritetene
tvert imot
helt motsatt
forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
Artikkelside
til
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
om bestemmelsessted
eller
mål:
Eksempel
dra fra sted
til
sted
;
følge noen
til
døra
;
gå
til
tannlegen
;
sette seg
til
pianoet
;
sette barn
til
verden
;
er den virkelig
til
meg?
stille
til
disposisjon
;
bli
til
noe (stort)
;
skride
til
verket
;
være kalt
til
misjonær
;
gjøre seg
til
narr
;
lese
til
artium
;
sette noen
til
å gjøre noe
;
stå
til
regnskap
;
ha tillit
til
, sette sin lit
til
noe(n)
;
ha kjennskap
til
de nye planene
;
tiltykning
til
regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
snu ryggen
til
noen
;
gripe, ta
til
flaska
–
begynne å drikke
;
utsikt
til
sjøen
;
ansikt
til
ansikt
;
nikke, smile
til
noen
;
være villig
til
forlik
;
se tegn
til
bedring
som adverb
:
strømme
til
;
slippe
til
;
friskne
til
om grense for noe:
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
stå i vann
til
knes
;
en sum avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
frisk bris
til
liten kuling
;
til
døden skiller oss at
;
drive
til
vanvidd
;
verden står ikke
til
påske
–
uttrykk for forbauselse
;
fra dag
til
dag
;
et hus
til
3 millioner
om formål:
Eksempel
utnytte situasjonen
til
egen fordel
;
få en bok
til
gjennomsyn
;
komme
til
hjelp
;
redskap
til
å grave med
;
ringe inn
til
skoletimen
;
ha
til
hensikt
;
råde en
til
å ta toget
;
duge
til
noe
;
kle seg
til
fest
;
blott
til
lyst
;
ha grunn
til
å gråte
;
hjelpe
til
;
skitne (seg)
til
;
det må
til
–
det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
ha mot
til
å si ifra
;
være i stand
til
å sykle
;
en dør er
til
å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
høre
til
;
knytte seg
til
, være bundet
til
noen
;
en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
;
Fru Inger
til
Østeraad av Ibsen
;
jeg har ikke sett noe
til
henne
;
et troll
til
kjerring
;
hunden
til
naboen
om tidspunkt:
Eksempel
alt
til
sin tid
;
til
samme tid
;
nå
til
dags
;
fra 1940
til
1945
;
til
og med
–
se
med
(
2
II)
i faste
uttrykk
med styring i genitiv:
Eksempel
til
lands og
til
vanns
;
gå
til
alters
;
gjøre alle
til
lags
;
ha noe
til
låns
;
være
til
salgs
;
ha
til
gode
;
komme
til
rette
i
uttrykk
som
Eksempel
jeg er den siste
til
å bebreide deg
;
du skulle holde deg for god
til
å lyve
;
dyret er for stort
til
å være en grevling
som adverb
:
en gang
til
;
hvordan står det
til
?
–
hvordan har du (De) det?
være glad
til
–
være fornøyd uansett utfall
Faste uttrykk
gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på, oppgi (som kilde
eller lignende
)
være til
finnes, eksistere
Artikkelside
på tå hev
Betydning og bruk
Se:
heve
på tærne
Eksempel
stå på tå hev
i skjerpet, våken tilstand
Eksempel
folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
Artikkelside
Nynorskordboka
151
oppslagsord
arbeidsretta
,
arbeidsrett
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er retta mot, gjeld arbeid
Døme
vere i arbeidsretta aktivitet
Faste uttrykk
arbeidsretta tiltak
tiltak som går ut på å hjelpe funksjons- og yrkeshemma tilbake i arbeid
Artikkelside
fram
adverb
Opphav
norrønt
fram
(
m
) av adjektivet
framr
‘god, gjæv’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Tyding og bruk
i den leia ein ser
eller
fer
;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
fare fram
;
ture fram
;
kome seg fram i verda
;
sjå noko fram for seg
;
prøve seg fram
;
gå fram til husa
utover i tida
;
vidare, lenger
Døme
fram gjennom tidene
;
lenger fram på våren
;
fram mot jul
;
når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
det er langt fram enno
;
nå fram
;
kome fram
;
kjempe fram ei sak
;
hjelpe nokon fram i livet
;
bere fram eit foster
;
avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
bryte fram
;
gro fram
;
piple fram
;
finne fram noko frå skapet
;
by fram mat
;
stige fram
;
vise seg fram
;
lokke fram noko eller nokon
;
leggje fram ei sak
;
seie fram ei helsing
;
stotre fram eit ord
;
tydinga går fram av samanhengen
;
sanninga skal fram
framme
Døme
lenger fram i kupeen
Faste uttrykk
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(3)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
i rørsle mellom to punkt
;
att og fram
(1)
fram og tilbake i tid
;
bilane køyrer fram og tilbake
for og imot
eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
få/ha fram
gjere kjent
;
understreke
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside
familievern
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organisert arbeid for å hjelpe familiar som har problem
Artikkelside
evle
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efli
;
av
avl
(
1
I)
Tyding og bruk
kraft
(
1
I)
,
styrke
(
1
I)
;
evne
(
1
I)
Døme
ha evle til noko
;
ta i av alt sitt evle
;
hjelpe til etter evle
;
slåst over evle
Artikkelside
fadderordning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ordning
(2)
der ein som er ung eller urøynd, får tildelt ein
fadder
(2)
som skal hjelpe til i ein oppstartsfase
Døme
universitetet har ei fadderordning for dei nye studentane
Artikkelside
etterrakst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
rake
(
3
III
, 1)
saman høyrestar
Døme
kan du hjelpe til med etterraksten?
høy som ligg att på marka
Døme
ta med
etterraksten
i overført tyding: småarbeid som står att
;
etterarbeid
;
noko ein får i tillegg
Døme
all
etterraksten
etter innsamlingsarbeidet
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pinni
Tyding og bruk
lite og smalt stykke av tre
eller
anna materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Døme
fuglen sit på ein pinne
;
ete sushi med pinnar
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noko som minner om ein
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller liknande
Døme
ingen storfisk, berre nokre pinnar
liten dram eller matbit
;
oppstivar
Døme
ta seg ein pinne
liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid
;
jamfør
grautpinne
brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person
;
pinn
(3)
i ord som
frosenpinne
tørrpinne
Faste uttrykk
bli ein pinne i likkista til nokon
bli årsak til at nokon dør
dette av pinnen
bli overraska
full pinne
stor fart
;
maksimal yting
her blir det full pinne frå starten
;
vi gav full pinne på dei siste etappane
ikkje leggje to pinnar i kross
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kjærleik på pinne
sukkertøy festa på ein pinne
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stå på pinne for nokon
gjere alt som ein annan ynskjer
vandrande pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
jau visst
,
jo visst
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å forsterke eit stadfestande svar
Døme
synest ikkje du også det? Jau visst!
brukt som adverb for å forsterke ei utsegn
Døme
jau visst kunne han hjelpe!
Artikkelside
ikkje leggje to pinnar i kross
Tyding og bruk
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
;
Sjå:
kross
,
pinne
Artikkelside
hjelpe
hjelpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjalpa
Tyding og bruk
yte hjelp (til)
;
berge
(1)
;
verke med, arbeide til beste for, stø
Døme
hjelpe ein med noko
;
hjelpe ein i naud
;
hjelpe ein gammal ven
;
hjelpe til i onna
;
hjelpe til med noko
;
hjelpe ein med eit lån
;
hjelpe kvarandre
brukt i utrop
Døme
hjelpe meg!
hjelpe og trøyste!
ha verknad, gagne, nytte, forslå
Døme
mosjon hjelper mot gikt
;
det hjelper ikkje kva du seier
Faste uttrykk
det får ikkje hjelpe
det kan vere det same
det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
ei hjelpande hand
hjelp, støtte
;
handsrekking
ho gav meg ei hjelpande hand
;
flyktningane fekk ei hjelpande hand
hjelpast åt
hjelpe kvarandre
hjelpe fram
fremje
hjelpe på
gjere monn
det hjelper godt på
hjelpe seg med
ta i bruk; greie seg med
hjelpe seg som best ein kan
greie seg så godt ein kan med midla ein har
ikkje kunne hjelpe for
ikkje kunne rå for
;
ikkje kunne hindre
eg kan ikkje hjelpe for det
kunne hjelpe seg sjølv
greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100