Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 81 oppslagsord

uskuldig, uskyldig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan skuld (1), skuldlaus
    Døme
    • bli kjend uskuldig i ranet;
    • bli uskuldig dømd
  2. moralsk rein, uforderva
    Døme
    • uskuldig som eit barn (i mors liv)
  3. Døme
    • eit uskuldig barn, blikk
  4. Døme
    • ein uskuldig spøk, sport;
    • ei uskuldig liding

uforskyld, uforskylda

adjektiv

Opphav

samanheng med skuld

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje har skyld i (sjølv)
    • få ein uforskyld skade
  2. som adverb:
    • vere uforskyldt skild
    • uforskyld suksess, ros

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. handling, tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • få tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre1. Kor 15,3;
    • tilstå syndene sine;
    • den løn synda gjev, er dødenRom 6,23
  2. urettvis, hard, hjartelaus framferd;
    Døme
    • dei gjer synd på handei gjer han urett;
    • ho hadde inga synd for detinga skuld;
    • det var både synd og skam;
    • det er synd å seie at det er vakkertdet er uråd å seie
  3. Døme
    • det var synd at han slapp;
    • nei, så synd!sørgjeleg, ille

Faste uttrykk

  • leve i synd
    leve (synleg) i strid med Guds bod
  • synast synd i
    ha medkjensle med
  • synast synd på
    ha medkjensle med

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segnfå sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuldpå liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det

skylde 1

skylda

verb

Opphav

norrønt skylda; av skuld

Tyding og bruk

ha plikt, skyldnad til;
vere bunden til;
Døme
  • du skyldar å gjere det;
  • eg skyldar å gjere merksam på dei siste endringane

skyld 3

adjektiv

Opphav

norrønt skyldr, eigenleg ‘som ein skyldar å forsyte’; av skuld

Tyding og bruk

  1. som høyrer til same ætta, som er i slekt
    Døme
    • nærskyld;
    • ho er skyld brudgomen;
    • dei er skylde;
    • vere skyld med, til nokon
  2. som det er ein samanheng mellom
    Døme
    • våt og «væte» er skylde ord

skyld 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyld; av skuld

Tyding og bruk

avgift, skatt eller yting, særleg på fast eigedom
Døme
  • landskyld;
  • matrikkelskyld

skuldbunden, skyldbunden

adjektiv

Opphav

norrønt skuldbundinn

Tyding og bruk

som har sett seg i skuld (2)

skuldtyngd, skyldtyngd

adjektiv

Tyding og bruk

tyngd (2 av skuld (1 og 2)

skuldmann, skyldmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har noko å sone eller gjengjelde
    Døme
    • og forlat oss vår skuld, som vi òg forlèt våre skuldmenn