Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

Nynorskordboka 100 oppslagsord

forskartrong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trong, hug (1, 2) etter å få kunnskap om ulike ting;
Døme
  • vere prega av forskartrong

begjær

substantiv inkjekjønn

Uttale

bejæˊr

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

sterk lyst;
lengt
Døme
  • seksuelt begjær;
  • begjær etter rikdom

tilbøyelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dragnad, tildriv, hug (til)

ynske, ønske

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ósk f, formene med -n- kjem av innverknad frå lågtysk wunsch

Tyding og bruk

  1. vilje, hug eller lyst til å få eller vinne fram til noko;
    lengsel etter å oppnå noko
    Døme
    • no får du kome fram med ynska dine;
    • ho bar fram ynsket sitt;
    • gå med på alle ynske og krav
    • inderleg von eller lengsel (om at det eller det skal skje)
      • hans høgaste ynske var å kome seg ein tur utanlands
    • oppfordring, krav (1
      • eit sterkt uttrykt ynske om å få fortgang i saka
  2. venleg, kjærleg tanke, von om noko (for eit anna menneske)
    Døme
    • ho hadde følgt dei med ynske og omsut;
    • han kjem med gode ynske til brudgom og brur

ynde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yndi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho er etter ditt ynde
  2. lag, veremåte som gjer ein omtykt;
    Døme
    • ho har ynde med seg;
    • det var slikt ynde med henne;
    • han har eit underfullt ynde
  3. Døme
    • dei har hatt ynde til kvarandre i fleire år;
    • eg har fått slikt ynde til denne stadenliker meg, trivst på denne staden
  4. noko særs fint, blidt og tillokkande i utsjånad eller i lag eller åtferd
    Døme
    • kvinneleg ynde og ungdom;
    • ei kvinne av det finaste ynde;
    • gå, føre seg med ynde;
    • dette landskapet eig eit særskilt ynde;
    • bygda ligg der i alt sitt ynde;
    • diktet er fullt av lyrisk ynde

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning og/eller åtferd
    Døme
    • ha sterk, veik vilje;
    • viljen til å overleve
    • i idrett:
      • siste runden gjekk berre på viljen
  2. Døme
    • gjere mot Guds vilje;
    • få viljen sinfå det som ein vil;
    • gjere til viljesføye (nokon);
    • setje viljen sin igjennom;
    • arvingane var spente på siste viljen hansdvs testamentet
  3. Døme
    • gjere noko med (vitende og) vilje
  4. det å vere villig
    Døme
    • innsatsvilje;
    • offervilje;
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drapviljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seiesjå seie (5)

vetelyst, vitelyst

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hug til å lære, få kunnskap

utferdshug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hug, lyst til å reise ut (i verda)

uredd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein uredd soldat;
    • uredd hug
  2. Døme
    • du kan vere uredd for detdu treng ikkje ottast det