Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
773 treff

Bokmålsordboka 265 oppslagsord

forvarsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. beskjed gitt på forhånd;
    første varsel (1)
    Eksempel
    • de sendte ut pressemelding med forvarsel om fare for flom;
    • vi sendte et forvarsel om at vi kunne trenge hjelp
  2. tegn på noe som skal skje;
    Eksempel
    • vulkanutbruddet kom uten forvarsel;
    • avslaget er et dårlig forvarsel
Artikkelside

nattefrost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

temperatur under 0 °C i normalt frostfrie perioder
Eksempel
  • det er fare for nattefrost
Artikkelside

nedfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fare eller kjøre nedover
    Eksempel
    • nedfarten fra toppen gikk uten uhell
  2. vei eller løype for nedfart (1)
    Eksempel
    • alpinanlegget har åtte nedfarter
Artikkelside

nødrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til å sette seg ut over loven for å avverge fare for person eller gods
Artikkelside

nødbrems

substantiv hankjønn

nødbremse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brems (2, 1) (for eksempel i et tog) som en kan utløse i tilfelle av fare
Eksempel
  • dra i nødbremsen
Artikkelside

ha ingen nød

Betydning og bruk

ikke være noen fare;
Se: nød
Eksempel
  • det har ingen nød
Artikkelside

nød

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Betydning og bruk

  1. vanskelig situasjon;
    fare, krise
    Eksempel
    • være i nød
  2. stor mangel;
    fattigdom, lidelse;
    savn
    Eksempel
    • lide nød;
    • avhjelpe nøden i verden

Faste uttrykk

  • ha ingen nød
    ikke være noen fare
    • det har ingen nød
  • i nøden skal en kjenne sine venner
    sanne venner hjelper en om en får det vanskelig
  • med nød og neppe
    med stor møye;
    bare så vidt
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
  • når nøden er størst, er hjelpen nærmest
    når alt ser vanskelig ut, kan det være at en får hjelp
  • til nød
    i nødsfall;
    i verste fall
  • være i nød for
    mangle
    • vi er i nød for folk som kan stille til valg
Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

djevelen;
Eksempel
  • være frekkere enn fanden

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

ildsfare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fare for brann;
Artikkelside

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

  1. sope, rengjøre med kost eller lignende
    Eksempel
    • feie pipa;
    • hun feiet trappa
  2. Eksempel
    • feie andre til side
  3. Eksempel
    • vinden feide gjennom dalen;
    • hun feide forbi;
    • bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt), avfeie
  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • nye koster feier best
    nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside

Nynorskordboka 508 oppslagsord

staure

staura

verb

Opphav

norrønt staura

Tyding og bruk

  1. støyte med staur eller spett
    Døme
    • staure hol til ei hes – lage staurhol for staurane i ei hes
    • støyte ned staur
      • staure ei hes
  2. fare åt som ein staur (3)
Artikkelside

nokoleis

adverb

Opphav

jamfør -leis

Tyding og bruk

  1. på ein eller annan måte;
    på eit vis
    Døme
    • det gjekk gale nokoleis
  2. Døme
    • stå seg nokoleis godt

Faste uttrykk

  • fare nokoleis
    kome til skade på noko vis
Artikkelside

nokolunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘lynne, måte, vis’

Tyding og bruk

  1. etter måten;
    til ein viss grad
    Døme
    • dei har nokolunde god økonomi;
    • fare nokolunde raskt
  2. ikkje så verst;
    tolleg bra
    Døme
    • det gjekk så nokolunde
  3. om lag, cirka
    Døme
    • det blir nokolunde det same
Artikkelside

nordi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. nord i
    Døme
    • bu nordi dalen
  2. brukt som adverb: mot nord;
    i nord;
    Døme
    • fare nordi;
    • han køyrde tømmer der nordi
Artikkelside

nord 2

adverb

Opphav

norrønt norðr; jamfør nordre og nørdst

Tyding og bruk

  1. i den nordlege delen av eit område;
    på nordsida;
    mot nord, i nordleg retning
    Døme
    • byen ligg nord for elva;
    • fare langt nord i landet
  2. lenger oppe i dalen;
    oppover dalen

Faste uttrykk

  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei
Artikkelside

instinktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som har sin grunn i instinkt (1);
Døme
  • instinktive handlingar;
  • ha ei instinktiv kjensle av noko
  • brukt som adverb:
    • eg skjønte instinktivt at det var fare på ferde
Artikkelside

krymping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å krympe
Døme
  • genseren kan vaskast utan fare for krymping
Artikkelside

langvegesfarande, langvegsfarande

adjektiv

Tyding og bruk

som fer eller har fare langt;
Døme
  • langvegesfarande folk
Artikkelside

langfarande

adjektiv

Tyding og bruk

som fer eller har fare langt;
Døme
  • langfarande folk
Artikkelside

landverts

adverb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som går over land;
landvegen;
til skilnad frå sjøverts
Døme
  • fare landverts
  • brukt som adjektiv
    • landverts samband
Artikkelside
Side 6 av 51