Bokmålsordboka
nedfart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nedfart | nedfarten | nedfarter | nedfartene |
| hunkjønn | ei/en nedfart | nedfarta | ||
Betydning og bruk
- det å fare eller kjøre nedover
Eksempel
- nedfarten fra toppen gikk uten uhell
- vei eller løype for nedfart (1)
Eksempel
- alpinanlegget har åtte nedfarter