Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
244 treff
Bokmålsordboka
94
oppslagsord
illeluktende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som lukter vondt
Eksempel
en illeluktende væske
Artikkelside
bryst
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brjóst
Betydning og bruk
kroppsdel mellom hals og mage
Eksempel
ha hår på
brystet
;
ha vondt i
brystet
;
ut med
brystet
, inn med magen
hver av to forhøyninger på framsiden av en kvinnes overkropp som inneholder
melkekjertler
Eksempel
legge spedbarnet til
brystet
bryststykke
(1)
på slakt
;
bringe
(
1
I
, 4)
;
jamfør
oksebryst
del av klesplagg som dekker
brystet
;
jamfør
skjortebryst
kortform av
brystsvømming
Eksempel
ta sølv på 200 m bryst
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
være vanskelig å akseptere
denne uttalelsen falt mange tung for brystet
gi bryst
amme
(
2
II)
ikke suge av eget bryst
ikke finne på (noe) selv
slå seg for brystet
uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
hun slo seg for brystet av sorg
uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
han slår seg for brystet og triumferer
slå seg på brystet
uttrykke stolthet eller styrke
de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside
innbegrep
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det mest typiske
Eksempel
krig er
innbegrepet
av alt vondt
Artikkelside
ikke gjøre en flue fortred
Betydning og bruk
ikke gjøre noen noe vondt
;
være helt ufarlig
;
Se:
flue
Artikkelside
strø salt i åpne sår
Betydning og bruk
gjøre vondt verre
;
Se:
salt
Artikkelside
bære noen på hendene
Betydning og bruk
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
;
Se:
bære
,
hånd
Artikkelside
skjære i hjertet
Betydning og bruk
gjøre (noen) vondt;
jamfør
hjerteskjærende
;
Se:
hjerte
Artikkelside
gnage
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnaga
Betydning og bruk
bruke tennene på noe hardt
eller
seigt
;
skave biter av med tennene
Eksempel
gnage
på et kjøttbein
;
musa hadde gnagd hull i veggen
;
gnage
bark av trærne
gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade
;
gnisse
;
slite
(2)
, tære
Eksempel
gnage
hull på sokken
;
skoen
gnager
volde lidelse
;
pine, plage
;
nage
Eksempel
sulten
gnager
i tarmene
;
samvittigheten
gnager
;
tvilen gnagde henne
brukt som
adjektiv
en
gnagende
uro
gnåle
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnage
på det samme
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fá
Betydning og bruk
motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
Eksempel
få brev
;
han får svar i morgen
;
hun fikk besøk
;
de har fått mye fisk
;
katalog fås ved inngangen
;
det produktet er ikke lenger å få
;
få en vare i bytte mot en tjeneste
;
få anledning til
;
få bruk for
;
få barn
;
få tenner
;
få nye venner
;
få seg utdanning
;
når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus
;
hun fikk det slik som hun ville
pådra seg, utsettes for
Eksempel
få lungebetennelse
;
få vondt i ryggen
;
få ballen i hodet
;
få straff
;
nå har jeg fått nok!
oppnå mulighet
eller
tillatelse til
;
være forunt
Eksempel
får jeg komme?
få se!
hunden får ikke lov til å gå løs
;
jeg spurte, men fikk ikke lov
;
få hvile
;
om vi får leve så lenge
;
vi skal få det så bra
komme til å
Eksempel
den som lever, får se
greie
eller
slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
Eksempel
få saken ut av verden
;
få ferdig brevet
;
få motoren i gang
;
få liv i
;
motoren får maskinen til å gå
;
klovnen fikk alle til å le
;
få greie på
;
få ned maten
;
få opp døra
;
få av seg støvlene
være nødt til, måtte, burde
Eksempel
jeg får vel forsøke, da
;
han fikk pent vente
måtte, kunne
Eksempel
du får hilse!
det får være til en annen gang
;
vi får vel gå
;
det får være grenser
Faste uttrykk
få bukt med
få has på
;
overvinne
få
bukt
med en sykdom
få for seg
tenke den tanken (at ...)
;
innbille seg (at ...)
min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
få fra
advare noen mot å gjøre noe
;
frarå
de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
få igjen
bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen
;
bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
få noe på noen
ha bevis mot noen
de fikk ingenting på den tiltalte
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
få tilbake
bli gitt noe i retur
kan jeg få tilbake boka som du lånte?
noe bør man få tilbake etter en slik innsats
få til
greie, lykkes med, oppnå
få/ha fram
uttrykke, si
streve med å få fram ordene
;
få fram et viktig budskap
;
hun vil ha fram et poeng
Artikkelside
hevne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefna
Betydning og bruk
gjengjelde
noe vondt eller krenkende
;
ta hevn
Eksempel
drapet måtte
hevnes
;
hevne
et nederlag
;
hevne
seg på noen
skaffe noen oppreisning ved hevn
Eksempel
han kom for å hevne sin bror
Faste uttrykk
det hevner seg
det vil føre til ulykke
;
det straffer seg
det
hevner
seg å være uærlig
Artikkelside
Nynorskordboka
150
oppslagsord
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
frå oska til elden
Tyding og bruk
frå vondt til verre
;
Sjå:
eld
Døme
det var som å gå frå oska til elden
Artikkelside
høgre
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿgri
, av
hǿgr
‘makeleg’
Tyding og bruk
som ligg på den sida
eller
i den leia som er motsett av hjartesida
;
motsett
venstre
(
3
III)
Døme
høgre hand
;
ta til høgre
;
sjå til høgre
;
på høgre sida av vegen
;
sitje på høgre side av nokon
;
garden ligg på høgre hand
;
ha vondt i høgre sida
;
skilje mellom høgre og venstre
som ligg i høgre halvdel av eit område eller eit synsfelt
Døme
køyre på høgre sida av vegen
;
huset til høgre
;
kua til høgre i biletet
;
høgre back
i
politikk
:
konservativ
Døme
høgre fløy av partiet
Faste uttrykk
gjere høgre om
vende seg mot høgre
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
manikeisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
religion som framstiller tilværet som ein kamp mellom vondt og godt, som sjela kan frigjere seg frå ved
askese
(1)
Artikkelside
gjennom merg og bein
Tyding og bruk
inn til det inste (så det gjer vondt)
;
Sjå:
bein
,
merg
Døme
skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside
merg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mergr
Tyding og bruk
mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
Døme
suge mergen ut av suppebeinet
som etterledd i
til dømes
beinmerg
ryggmerg
indre del av eit organ
;
til skilnad frå
bork
(
1
I
, 2)
i
botanikk
: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
viktig del av noko
;
kjerne
(2)
;
kraft
(
1
I
, 4)
,
styrke
(
1
I
, 1)
Døme
det er merg i guten
Faste uttrykk
den forlengde mergen
overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside
freiste
freista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
freista
Tyding og bruk
gå i gang med noko i vona om å greie det
Døme
du får freiste på nytt
;
freiste å gjere noko
;
freiste å få i stand noko
prøve ut
;
ta i bruk
Døme
freiste alle utvegar
;
freiste noko nytt
;
ut og freiste fisken
bli utsett for
;
få oppleve
Døme
freiste mykje vondt i livet
setje på prøve
;
lokke til synd
;
villeie
Døme
djevelen freista Jesus
verke tiltalande på
;
gje lyst til
;
lokke, eggje, påverke
Døme
maten freistar meg ikkje
;
freiste nokon med pengar
;
la seg freiste til å bli med
;
eg er freista til å svare
røyne hardt på
;
presse
Døme
børa freista han hardt
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
freiste seg
prøve seg
freiste seg med fusk
;
ho freista seg på fransk
Artikkelside
vere lei for
Tyding og bruk
gjere ein vondt
;
Sjå:
lei
Døme
eg er lei for det
Artikkelside
kunnskapstre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i Bibelen: treet som gjev kunnskap om godt og vondt
;
kunnskapens tre
Døme
kunnskapstreet i paradis
i
overført tyding
: (all) kunnskap og innsikt
Faste uttrykk
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
Artikkelside
kunnskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kun
(
t
)
schap
Tyding og bruk
lærdom
;
innsikt
Døme
han har stor kunnskap om tilhøva
;
ha gode kunnskapar i språk
som etterledd i ord som
allmennkunnskap
bransjekunnskap
samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om nokon eller noko
Faste uttrykk
kunnskapens høgborg
stad der mykje
kunnskap
(1)
er samla,
til dømes
universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt
;
kunnskapstreet
i
overført tyding
: kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100