Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
79
oppslagsord
medskuld
,
medskyld
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skuld som ein har i lag med andre
Artikkelside
fornøyelsestur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utflukt som ein gjer for fornøyelsens skuld
;
til skilnad frå
forretningsreise
og
helsereise
Døme
dra på fornøyelsestur med vener
Artikkelside
beteningsevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å
betene
(3)
skuld
;
betalingsevne
Artikkelside
bebreide
bebreida
verb
Vis bøying
Uttale
bebræiˊde
Opphav
frå
bokmål
;
etterleddet opphavleg av
norrønt
bregða
‘bebreide’
Tyding og bruk
leggje skuld på
;
klandre
(
1
I)
,
laste
(
2
II)
,
kritisere
(1)
Døme
bebreide seg sjølv
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
ha sans for
ha øyre for
anse etter, bry seg om noko
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
spisse øyra
(òg med andre verb) høyre godt etter
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
vinningsbrotsverk
,
vinningsbrottsverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brotsverk gjort for vinnings skuld; til skilnad frå
valdsbrotsverk
Døme
tjuveri, underslag og utpressing er
vinningsbrotsverk
Artikkelside
vennskap
,
venskap
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinskapr
;
sjå
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
tilhøve mellom vener
;
kjensle av godhug og velvilje for einannan
Døme
det er stor
vennskap
mellom dei
;
vennskap
for livet
;
gjere nokon ei teneste for gammal
vennskaps
skuld
Artikkelside
venetenest
,
veneteneste
,
vennetenest
,
venneteneste
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teneste ein gjer for vennskaps skuld
Artikkelside
uskuldig
,
uskyldig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan
skuld
(1)
, skuldlaus
Døme
bli kjend
uskuldig
i ranet
;
bli
uskuldig
dømd
moralsk rein, uforderva
Døme
uskuldig
som eit barn (i mors liv)
truskuldig
,
naiv
,
uvetande
Døme
eit
uskuldig
barn, blikk
uskadeleg
,
ufarleg
,
harmlaus
Døme
ein
uskuldig
spøk, sport
;
ei
uskuldig
liding
Artikkelside
uforskyld
,
uforskylda
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skuld
Tyding og bruk
som ein ikkje har skyld i (sjølv)
få ein
uforskyld
skade
som
adverb
:
vere uforskyldt skild
ufortent
få
uforskyld
suksess, ros
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100