Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
209 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

uttynning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tynne(s)
Eksempel
  • uttynning av skogen, befolkningen
Artikkelside

uthogging, uthugging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å hogge ut, vekk
Eksempel
  • uthogging av skogen
Artikkelside

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som er høyere enn busk, med stamme, kvister, blad, blomster og frukter
    Eksempel
    • bartre, løvtre, frukttre, juletre;
    • ikke se skogen for bare trær – se skog;
    • plante, felle, hogge et tre
    • i overført betydning i sammensetninger som
      • slektstre, stamtre
  2. stammer og grener av tre (1, 1) som materiale, trevirke
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • en gjenstand av tre
  3. stykke av tre (1, 2);
    redskap av tre (1, 2), mest i sammensetninger som
    Eksempel
    • balltre, mangletre, vedtre
  4. i overført betydning: vrien og umedgjørlig person (særlig kvinne), i sammensetningen
    Eksempel
    • hespetre

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
  • midt på treet
    standpunkt midt mellom ytterlighetene; noe middels
Artikkelside

toppbrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om trær: det at den øverste delen av stammen brekker på stående trær
Eksempel
  • det var mye toppbrekk i skogen etter det siste snøfallet
Artikkelside

tilvekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • tilveksten i befolkningen, skogen, boksamlingen er liten
Artikkelside

teighogst, teighugst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

snauhogst av skogen i teiger etter en viss omløpstid
Artikkelside

taje

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt tá ‘opptråkket plass foran hus’

Betydning og bruk

åpen plass, for eksempel i skogen, ved et le eller utenfor et sommerfjøs, (inngjerdet) beitemark
Eksempel
  • kalvetaje, grisetaje
Artikkelside

svin

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svín

Betydning og bruk

  1. partået hovdyr med spisst hode av familien Suidae
    Eksempel
    • tamsvin, villsvin, vortesvin
  2. Eksempel
    • drive oppdrett av svin
  3. rå, hensynsløs person
    Eksempel
    • han slo meg ned, det svinet;
    • han er et svin til å ta seg betalt;
    • full som et svin

Faste uttrykk

  • ha sine svin på skogen
    ha misligheter å skjule
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktaven over kontraoktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord
  • være stor på det
    være kry, overlegen
Artikkelside

snøye

verb

Opphav

norrønt sneyða

Betydning og bruk

gjøre snau
Eksempel
  • snøye av hvert eneste strå;
  • snøye (av) hele skogen – hogge ned
Artikkelside

Nynorskordboka 133 oppslagsord

kjekk

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, frå tysk keck; samanheng med kvikk

Tyding og bruk

  1. grei, snill, real
    Døme
    • ein kjekk kar;
    • kjekke folk
  2. om aktivitet, situasjon eller liknande: hyggjeleg, triveleg
    Døme
    • ei kjekk oppleving;
    • ha det kjekt;
    • det er kjekt å gå tur i skogen
  3. tiltalande, attraktiv
    Døme
    • han var flink, kjekk og rik
  4. Døme
    • ho kjende seg ikkje heilt kjekk
  5. nyttig, praktisk
    Døme
    • ein liten og kjekk bil
  6. modig, djerv, freidig
    Døme
    • gjere seg kjekk
Artikkelside

sliten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av slite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sliten, gammal mann;
    • slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
  2. om ting: synleg brukt, medteken
    Døme
    • den gamle, slitne sekken
Artikkelside

juling

substantiv hokjønn

Opphav

av jule

Tyding og bruk

  1. det å gje nokon fleire slag (og spark), til dømes som straff eller av sinne;
    Døme
    • få juling;
    • gje nokon juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Døme
    • partileiaren måtte tole mykje juling på landsmøtet

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkande: svært, enormt;
    som berre det
    • han var stygg som juling;
    • skogen veks som juling;
    • det gjekk som berre juling
Artikkelside

som juling

Tyding og bruk

brukt forsterkande: svært, enormt;
som berre det;
Sjå: juling
Døme
  • han var stygg som juling;
  • skogen veks som juling;
  • det gjekk som berre juling
Artikkelside

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
Artikkelside

inni

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inne i
    Døme
    • vere inni huset;
    • langt inni skogen;
    • ho jubla inni seg
  2. brukt som adverb: i det indre;
    innvendes
    Døme
    • kista er rosemåla inni
  3. brukt som adverb: inn i
    Døme
    • ho opna bildøra og sette seg inni ved sida av sjåføren
Artikkelside

innetter

preposisjon

Tyding og bruk

langsetter i retning innover;
Døme
  • innetter stranda;
  • båten kom innetter fjorden
  • brukt som adverb
    • han heldt fram vidare innetter i skogen
Artikkelside

innangards, innagards

adjektiv

Opphav

norrønt innangarðs

Tyding og bruk

som ligg innanfor (grense)gjerdet mot utmarka, skogen;
som ligg i innmarka;
Døme
  • innangards jord
  • brukt som adverb
    • krøtera gjekk innangards utover våren
Artikkelside

for ende

Tyding og bruk

over det heile;
Sjå: ende
Døme
  • slå ned skogen for ende;
  • ulven tok sau for ende
Artikkelside

tulle seg bort

Tyding og bruk

gå seg vill (til dømes i skogen);
Sjå: tulle
Artikkelside
Side 5 av 14