Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
235 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

maternitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være mor;
motsatt paternitet
Artikkelside

matriarkalsk

adjektiv

Opphav

nydanning av latin mater ‘mor’, etter patriarkalsk

Betydning og bruk

som er styrt av kvinner
Eksempel
  • et matriarkalsk samfunn
Artikkelside

matrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin ‘gift kvinne’, av mater ‘mor’

Betydning og bruk

ruvende, fyldig kvinne
Artikkelside

mari-

i sammensetning

Opphav

etter navnet Maria, med referanse til Jesu mor

Betydning og bruk

førsteledd i navn på planter og dyr;
i ord som marihøne og marikåpe
Artikkelside

leke 2, leike 3

verb

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

  1. holde på med lek eller leker;
    more seg
    Eksempel
    • leke seg;
    • leke med dokker;
    • leke blindebukk;
    • leke sisten
  2. late som om en er eller gjør noe
    Eksempel
    • leke spion;
    • leke mor, far og barn
  3. være overflatisk opptatt med
    Eksempel
    • leke med andres følelser;
    • leke med tanken om en amerikatur
  4. bevege seg lett og raskt
    Eksempel
    • det lekte et smil om munnen hennes

Faste uttrykk

  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • lekende lett
    som en lek;
    uten problemer;
    uanstrengt
    • arbeidet gikk lekende lett
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
Artikkelside

så 3

konjunksjon

Betydning og bruk

innleder en hovedsetning som uttrykker følge, resultat eller konklusjon av det foregående
Eksempel
  • jeg jobber i morgen, så jeg har ikke tid;
  • han har fire barn, så han har nok å gjøre;
  • du har jo bodd her lenge, så du må vel kjenne alle?

Faste uttrykk

  • så det så
    brukt for å si at en ikke aksepterer videre diskusjon
    • min mor er mye tøffere enn din mor, så det så!
Artikkelside

kull 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
    Eksempel
    • bikkja har fått et nytt kull med valper
  2. barneflokk født av samme mor og far
    Eksempel
    • han hadde flere kull barn med sine tre koner
  3. gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
    Eksempel
    • et nytt kull studenter

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
Artikkelside

krigsbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. barn som vokser opp under en krig;
    person født under en krig
    Eksempel
    • krigsbarna i Irak fikk ingen skolegang
  2. person født under eller like etter den tyske okkupasjonen av Norge, med tysk far og norsk mor
    Eksempel
    • diskriminering og trakassering av krigsbarna
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

ingen kjære mor

Betydning og bruk

ingen hjelp i å klage;
ingen bønn, ingen nåde;
Se: kjær, mor
Artikkelside

Nynorskordboka 138 oppslagsord

elektrakompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter det greske sagnet om Elektra, som saman med broren Orestes drep mor si som hemn for at ho, saman med elskaren sin, hadde drept mannen sin, Agamemnon

Tyding og bruk

i psykoanalyse: ei dotter sitt ynske om å drepe mor si og gifte seg med far sin;
Artikkelside

dronningmor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mor til ein regjerande monark
Artikkelside

lystre 1

lystra

verb

Opphav

av lågtysk lusteren; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

rette seg etter;
vere lydig mot;
Døme
  • lystre blindt;
  • han lystrar mor si;
  • dei lystra ordre
Artikkelside

likast, likjast

verb

Opphav

norrønt líkjast, jamfør norrønt líkja ‘gjere likt’; av lik (3

Tyding og bruk

vere lik, likne (1);
slektast på
Døme
  • dei likjest mor si;
  • han har noko å likjast på
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du
Artikkelside

vågmor

substantiv hokjønn

Opphav

av våg (4 og mor (4)

Tyding og bruk

kjerne, midtpunkt i ein svull
Døme
  • klemme ut vågmora i svullen
Artikkelside

matriarkalsk

adjektiv

Opphav

nylaging av latin mater ‘mor’, etter patriarkalsk

Tyding og bruk

som er styrt av kvinner
Døme
  • eit matriarkalsk samfunn
Artikkelside

matrone

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin ‘gift kvinne’, av mater ‘mor’

Tyding og bruk

ruvande, fyldig kvinne
Artikkelside

maternal

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin mater ‘mor’

Tyding og bruk

som skriv seg frå mora
Artikkelside

matrikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin matricula ‘liste’; av latin , diminutiv av matrix ‘(liv)mor, grunnstamme’

Tyding og bruk

offentleg register (1) over fast eigedom
Artikkelside
Side 5 av 14