Avansert søk

154 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

assosiere

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘forene’, av ad ‘til’ og socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. binde, knytte sammen ved assosiasjon
    Eksempel
    • vi assosierer likt;
    • assosiere reker med sommer
  2. slutte seg til (særlig på løsere måte);
    gjøre seg forbundet med
    Eksempel
    • være assosiert med en organisasjon;
    • assosiere seg med målsaken

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
    • være assosiert medlem av et band;
    • landet er assosiert medlem av EU

assistere

verb

Uttale

asisteˊre

Opphav

fra latin ‘stille ved siden av’, av ad ‘til’ og sistere ‘stille’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • assistere noen i arbeidet;
    • assistere et fartøy i havsnød

Faste uttrykk

  • assisterende direktør
    stillingstittel for person som er stedfortreder for direktøren;
    nestleder i en virksomhet
  • assisterende rektor
    nestleder av skole;
    vara for rektor
  • assistert befruktning
    befruktning som skjer utenfor kroppen eller ved inseminasjon
  • assistert selvmord
    prosedyre der en pasient får hjelp til å ta sitt eget liv, for eksempel ved at en lege gir pasienten medikament

assurere

verb

Uttale

asureˊre

Opphav

fra fransk, av middelalderlatin assecurare; av latin ad ‘til’ og securus ‘trygg’

Betydning og bruk

Eksempel
  • assurere mot brann og tyveri

assimilere

verb

Uttale

asimileˊre

Opphav

fra latin ‘gjøre lik’, av ad ‘til’ og simulus ‘lik’

Betydning og bruk

  1. gjøre helt eller delvis lik;
    smelte sammen
    Eksempel
    • de tilflyttede ble fort assimilert i bygdesamfunnet
  2. ta opp og gjøre til en homogen del av seg selv
    Eksempel
    • assimilere fremmede kulturelementer
  3. i fysiologi: (ta eller suge opp i seg og) omdanne næringsstoffer til en del av organismen
    Eksempel
    • plantene assimilerer karbondioksid

assessor

substantiv hankjønn

Uttale

asesˊsor

Opphav

fra latin ‘medsitter’, av ad ‘til’ og sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for en dommer (1)

aspirere

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Betydning og bruk

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Eksempel
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Eksempel
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen

arrivere

verb

Uttale

ariveˊre

Opphav

av fransk arriver opprinnelig ‘lande’; av latin ad ‘til’ og ripa ‘bredd, kyst’

Betydning og bruk

komme (til et sted);

arrestere

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

Betydning og bruk

  1. sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
    Eksempel
    • bli arrestert for promillekjøring;
    • arrestere en mistenkt
  2. påpeke at noe ikke er riktig;
    rette på
    Eksempel
    • arrestere en påstand;
    • debattanten ble arrestert av ordstyreren

assonans

substantiv hankjønn

Uttale

asonanˊs; asonanˊgs

Opphav

av latin assonare, av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’

Betydning og bruk

ufullstendig rim der bare vokalene eller konsonantene er like, for eksempel i varmkald eller krimskrams;

appropriere

verb

Uttale

aproprieˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘egen, personlig’

Betydning og bruk

tilegne (1) seg, gjøre noe til sitt eget;
særlig i kunsthistorie: bruke elementer fra andres verk
Eksempel
  • maleriet ble appropriert av en annen kunstner

Nynorskordboka 70 oppslagsord

approbere

approbera

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

frå latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Tyding og bruk

  1. særleg juridisk: offentleg godkjenning av vedtak
    Døme
    • styresmaktene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell stadfesting av at eit arrangement er godkjent for allmenn deltaking
    Døme
    • delta i eit approbert stemne

applaudere

applaudera

verb

Uttale

aplaudeˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og plaudere ‘klappe’

Tyding og bruk

  1. hylle (3 med klapping, tilrop eller liknande;
    Døme
    • publikum applauderte begeistra;
    • alle applauderte for vinnaren
  2. i overført tyding: støtte (2, vere samd i, begeistra for
    Døme
    • vi bør applaudere denne utviklinga

annonsere

annonsera

verb

Uttale

annånseˊre; annångseˊre

Opphav

gjennom fransk; frå latin annuntiare, av ad ‘til’ og nuntius ‘sendebod’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent;
    kunngjere
    Døme
    • annonsere deltakarane
  2. lyse ut;
    Døme
    • annonsere etter faglært arbeidskraft;
    • annonsere i avisene

anno

adverb

Opphav

av latin annus ‘år’

Tyding og bruk

brukt ved opplysning av år: i året, frå året;
jamfør pro anno
Døme
  • Noreg anno 2015;
  • eit hus anno 1850

Faste uttrykk

  • anno Domini
    i det Herrens år;
    forkorta AD el. a.D.

annektere

annektera

verb

Uttale

anekteˊre

Opphav

av latin annectere, av ad ‘til’ og nectere ‘knyte’

Tyding og bruk

ta med makt;
tileigne seg, leggje under seg
Døme
  • Noreg annekterte Bouvetøya i 1928

annullere

annullera

verb

Uttale

anuleˊre

Opphav

av seinlatin annullare, av ad ‘til’ og nullus ‘ingen’

Tyding og bruk

gjere ugyldig;
Døme
  • annullere ei avtale;
  • annullere ei skåring

alludere

alludera

verb

Uttale

aludeˊre

Opphav

frå latin ‘leike med, skjemte med’ av ad ‘til’ og ludere ‘leike, spele’

Tyding og bruk

sikte til, spele på
Døme
  • alludere til noko

allokere

allokera

verb

Uttale

alokeˊre

Opphav

gjennom engelsk, frå seinlatin allocare; av latin ad ‘til’ og locus ‘stad’

Tyding og bruk

dele ut;

allitterasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aliterasjoˊn

Opphav

frå latin , av ad ‘til’ og littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

rim (2 der trykktunge ord byrjar med same konsonant;

akkumulere

akkumulera

verb

Uttale

akumuleˊre

Opphav

av latin accumulare, av ad ‘til’ og cumulus ‘hop’

Tyding og bruk

samle opp (og lagre)
Døme
  • lavet kan akkumulere meir svovel enn det treng;
  • kroppen akkumulerer somme giftstoff;
  • akkumulere gjeld
  • brukt som adjektiv: oppsamla
    • akkumulert energi, kapital, kunnskap