Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

Nynorskordboka 51 oppslagsord

vank 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med van- og vand (2; jamfør òg skavank

Tyding og bruk

feil (1, lyte (1, kroppsskade;
Døme
  • ha vank i eine hofta
Artikkelside

vanheider

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

Artikkelside

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (1

Tyding og bruk

utdatert nemning for nedsett fysisk funksjonsevne;
Artikkelside

vanflidd

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

dårleg stelt, uflidd
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (2

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk
Artikkelside

vandriven

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

om gard: vanstelt
Artikkelside

vand 1

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av venje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vand til hardt arbeid
  2. øvd, med røynsle;
    Døme
    • vande fiskarar får plass
  3. Døme
    • finne sin vande plass
Artikkelside

vanakt

substantiv hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

Artikkelside

van-

prefiks

Opphav

norrønt van- av vanr ‘som manglar’; samanheng med vante (2

Tyding og bruk

prefiks (1) til substantiv, adjektiv og verb: manglande, dårleg;
til dømes i vanhelse og vantrivast
Artikkelside

uvan

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er van (2 (med noko);
    Døme
    • eg er uvan med slikt arbeid
  2. som ein ikkje er van med;
    Døme
    • uvan reiskap;
    • uvane tilhøve, skikkar;
    • uvant arbeid;
    • det er uvant for meg å stå opp så tidleg
Artikkelside
Side 4 av 6