Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
48
oppslagsord
gåfotball
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fotball i bedagelig tempo
Artikkelside
galoppere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
trolig
av
germansk
‘løpe vel’
Betydning og bruk
springe i
galopp
(1)
Eksempel
hesten galopperer
ri i galopp
Eksempel
rytterne galopperte forbi
bevege seg hurtig
;
fare av gårde
Eksempel
hjertet galopperte vilt
i overført betydning
: utvikle seg fort
Eksempel
utviklingen galopperer i feil retning
brukt som
adjektiv
galopperende
boligpriser
;
utviklingen skjer i et galopperende tempo
Artikkelside
cliffhanger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
klifˊhænger
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
spennende og dramatisk slutt på kapittel eller episode i en serie for å holde på leseren eller seeren
Eksempel
boka har både høyt tempo, cliffhangere og en uventet vri
Artikkelside
arbeidstempo
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tempo
en arbeider i
Eksempel
ha et høyt arbeidstempo
Artikkelside
tempotrening
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trening over korte distanser i høyt tempo
Artikkelside
t
forkorting
Betydning og bruk
forkorting
for
tonn
tara
i
musikk
tempo
time
(
1
I)
;
jamfør
h
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap
Artikkelside
stroke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
strouk
Opphav
engelsk
egentlig
‘åretak’
Betydning og bruk
i kapproing: bakerste roer, som bestemmer takt og tempo
Artikkelside
stringendo
2
II
adverb
Opphav
italiensk
;
se
stringent
Betydning og bruk
i
musikk
med økende tempo
Artikkelside
stormskritt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skritt i stort tempo
Eksempel
den tekniske utviklingen går framover med
stormskritt
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
upåklageleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje kan klage på
;
uklanderleg
;
god
Døme
upåklageleg
framferd, tempo, resultat
Artikkelside
tempodifferensiering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at elevane får gjennomføre skulegangen i ulikt tempo
Artikkelside
t
2
II
symbol
Tyding og bruk
for måleininga
tonn
for
tara
i
musikk
; for
tempo
for
time
;
jamfør
òg
h
(
2
II
, 1)
Artikkelside
stroke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
strouk
Opphav
engelsk
eigenleg
‘åretak’
Tyding og bruk
i kapproing: attarste roar, som avgjer takt og tempo
Artikkelside
stringendo
2
II
adverb
Opphav
italiensk
;
samanheng
med
stringent
Tyding og bruk
i
musikk
: med aukande tempo
Artikkelside
slowfox
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
slouˊfåks
Opphav
engelsk
av
slow
‘sein’ og
fox
forkorting
av
foxtrot
Tyding og bruk
foxtrot i todelt takt med seint tempo
Artikkelside
frenetisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vill
,
rasande
,
hissig
Døme
ein frenetisk motstandar
;
eit frenetisk tempo
brukt som adverb
kjempe frenetisk
Artikkelside
forrykande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ryke
;
frå forelda
forryke
‘forsvinne som ein røyk’
Tyding og bruk
med stor kraft, fart eller med mykje energi
;
ofseleg
,
fykande
Døme
forrykande storm
;
løpe i eit forrykande tempo
;
ein forrykande fest
;
eit forrykande show
brukt forsterkande som adverb
bli forrykande arg
;
innleie sesongen forrykande bra
;
køyre forrykande fort
Artikkelside
fløyt
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fløyte
(
4
IV)
Tyding og bruk
flyting,
fløyting
,
flot
(
2
II
, 1)
Døme
setje noko på fløyt
;
kome i fløyt
flå
(
1
I)
på garn
eller
annan fiskereiskap
fart
,
tempo
Artikkelside
eksplodere
eksplodera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
eks-
og
plaudere
‘klappe’
Tyding og bruk
sprengjast brått etter oppbygging av trykk
;
springe
,
smelle
(
2
II)
;
jamfør
detonere
(
1
I)
Døme
dynamitten eksploderer
;
bilen eksploderte etter kollisjonen
;
fyrverkeriet eksploderte på alle kantar
la kjensler få brått utløp
Døme
eksplodere av sinne
;
eksplodere i glede
auke tempo
eller
kraft brått
Døme
rommet eksploderer i musikk
;
eksplodere i ein spurt
;
arbeidsløysa har eksplodert
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100