Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
193 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

gnistre

verb

Betydning og bruk

  1. sende ut gnister;
    sprute med gnister
    Eksempel
    • kjøre så det gnistrer av meiene
  2. skinne med funklende glimt
    Eksempel
    • det gnistret i diamanter;
    • snøen gnistret
  3. vise intense følelser;
    lyne, lyse
    Eksempel
    • øynene gnistret av sinne;
    • gnistre av liv;
    • banne så det gnistrer
Artikkelside

første

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som først

Betydning og bruk

  1. som er nummer én i en rekkefølge;
    ordenstall til én (1.)
    Eksempel
    • Elisabet den første;
    • første kapittel;
    • første mai;
    • den første forelskelsen;
    • for første gang;
    • et første forsøk
    • brukt som substantiv
      • det første jeg husker;
      • de siste skal bli de første;
      • du er den første jeg sier det til;
      • for det første kan jeg ikke, og for det andre vil jeg heller ikke
  2. fremst, best, viktigst
    Eksempel
    • være i første rekke;
    • reise på første klasse;
    • det første og mest grunnleggende prinsippet

Faste uttrykk

  • aller første
    før alt annet (i en rekkefølge)
    • den aller første snøen
  • første og beste
    som er det første en finner uten hensyn til kvalitet
    • bestille første og beste flytur til syden
  • med det første
    i nærmeste framtid
Artikkelside

føyke 2

verb

Opphav

norrønt feykja; av fyke

Betydning og bruk

  1. få til å fyke;
    blåse
    Eksempel
    • vinden føyker sanden bort
  2. drive gjennom lufta;
    Eksempel
    • snøen føyker;
    • det føyker ute
Artikkelside

halfpipe

substantiv hankjønn

Uttale

haˊfpaip

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. u-formet bane med hardt underlag eller snø oppå, til å gjøre akrobatiske triks med snøbrett, rullebrett, ski eller lignende
    Eksempel
    • snøbrettkonkurransen foregår i en såkalt halfpipe, et halvt rør i snøen
  2. konkurranse hvor det brukes en halfpipe (1), oftest med snøbrett
    Eksempel
    • ta gull i halfpipe
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    sterkt etterspurt valuta
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

harespor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spor etter hare
Eksempel
  • se harespor i snøen
Artikkelside

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget
Artikkelside

grynne

verb

Opphav

norrønt grynna

Betydning og bruk

gå tungt i noe som når oppover beina;
Eksempel
  • grynne rundt i nysnøen;
  • hun grynnet gjennom den råtne snøen
Artikkelside

ganske

adverb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå ganske alene;
    • det går ganske enkelt ikke;
    • det blir noe ganske annet
  2. til en viss grad;
    Eksempel
    • det gikk ganske bra;
    • det kom ganske mange;
    • de stod opp ganske tidlig;
    • hun er ganske flink
  3. brukt som adjektiv i visse uttrykk: hel (1, 3), fullstendig (1)
    Eksempel
    • reiselivet skaper arbeidsplasser i det ganske land;
    • snøen la seg over den ganske by;
    • teateroppsetninger fra den ganske verden
Artikkelside

fyke

verb

Opphav

norrønt fjúka

Betydning og bruk

  1. drive gjennom lufta
    Eksempel
    • snøen fyker;
    • veien har føket igjen
  2. fare fort eller brått
    Eksempel
    • fyke av gårde;
    • fyke opp i sinne;
    • to menn føyk på hverandre

Faste uttrykk

  • så fillene fyker
    vilt og ubehersket
    • slåss så fillene fyker;
    • politikerne diskuterer så fillene fyker
Artikkelside

Nynorskordboka 117 oppslagsord

knedjup

adjektiv

Tyding og bruk

som rekk til knes
Døme
  • snøen er knedjup
Artikkelside

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Tyding og bruk

  1. del av overflate med farge som er ulik omgjevnadene, ofte på grunn av søl
    Døme
    • få flekker på skjorta;
    • snøen ligg i flekker;
    • hesten har ein kvit flekk i panna
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Døme
    • eige ein flekk;
    • ha ein liten grøn flekk utanfor huset;
    • stå på same flekken
  3. Døme
    • ein flekk i histora vår

Faste uttrykk

  • ikkje kome av flekken
    ikkje kunne flytte seg;
    stå fast
    • han kom ikkje av flekken
  • på flekken
    med det same;
    med ein gong;
    straks
    • svare ja på flekken;
    • enkelte fekk tilbod om jobb på flekken
  • på flygande flekken
    med ein gong;
    straks
    • kom no på flygande flekken!
Artikkelside

innesperra

adjektiv

Opphav

av inne og sperre (2

Tyding og bruk

  1. som er stengd inne;
    innestengd, avstengd
    Døme
    • dei var innesperra i bilane på grunn av uvêret;
    • bygda var heilt innesperra av all snøen
  2. som er sett i fengsel;
    arrestert
    Døme
    • ho sat innesperra som politisk fange i fleire år
Artikkelside

grave seg ned

Tyding og bruk

Sjå: grave
  1. lage eit holrom som ein kan søkje ly i
    Døme
    • grave seg ned i snøen
  2. i overført tyding: bli svært oppteken av
    Døme
    • grave seg ned i stoffet
Artikkelside

ender og gong

Tyding og bruk

no og da;
Sjå: ender
Døme
  • ender og gong trødde ho gjennom snøen
Artikkelside

føykje 2, føyke 2

føykja, føyka

verb

Opphav

norrønt feykja; av fyke

Tyding og bruk

  1. få til å fyke;
    blåse
    Døme
    • vinden føykjer sanden saman
  2. Døme
    • føykje boka i veggen
  3. Døme
    • snøen føykjer
Artikkelside

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (1);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvørde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget
Artikkelside

føyren

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • føyren ved;
  • snøen er ganske føyren i dag
Artikkelside

ender

adverb

Opphav

norrønt endr ‘atter’; samanheng med enn (3

Faste uttrykk

  • ender og da
    no og da
    • ho gløtte bort på han ender og da
  • ender og gong
    no og da
    • ender og gong trødde ho gjennom snøen
Artikkelside

gov, gòv

substantiv inkjekjønn

Uttale

gåv

Opphav

samanheng med gyve

Tyding og bruk

dis (2, drev (8), damp, os, eim
Døme
  • eit gòv av damp;
  • snøen stod i eit gòv
Artikkelside
Side 4 av 12