Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

Nynorskordboka 43 oppslagsord

ruvle

ruvla

verb

Opphav

og norrønt hrufla ‘rubbe’; jamfør ruve (3

Tyding og bruk

  1. gjere ruvlete;
    rive opp i overflata
    Døme
    • dei ruvla borken på treetskrapa, reiv opp
  2. arbeide snøgt og slurvete;
    Døme
    • ho ruvla arbeidet frå seg halvgjort

rotete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er prega av rot (2
    • ein rotete hybel
  2. slurvete, utan orden
    • rotete planlegging;
    • ein rotete personsom ikkje held orden på sakene sine

ravle 1

ravla

verb

Opphav

av rave (2

Tyding og bruk

  1. skrape, krafse (i hop, til seg)
  2. arbeide snøgt og slurvete;

rafsete

adjektiv

Tyding og bruk

rafse

rafsa

verb

Opphav

jamfør svensk rafsa; same opphav som rapse

Tyding og bruk

  1. arbeide slurvete, sluske
    Døme
    • rafse noko frå seg
  2. rive til seg, grafse
    Døme
    • rafse noko til seg

rafs 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slurvete arbeid
Døme
  • rafs og tafs

rafs 1

substantiv hankjønn

Opphav

sjå rafse

Tyding og bruk

person som arbeider slurvete

rable 2

rabla

verb

Opphav

kanskje same opphav som rable (1

Tyding og bruk

teikne, skrive eller snakke slurvete og utydeleg;
ramse opp
Døme
  • rable noko ned i ein fart;
  • eg høyrde dei rabla fram bønene sine

rabbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rable (2

Tyding og bruk

slurvete og utydeleg teikning, skrift
Døme
  • eit einaste rabbel

overstreking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å streke over
  2. noko som er overstreka
    Døme
    • skulestilen var slurvete gjord med mange overstrekingar