Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

substantiv hankjønn

vitskapleg retning som held røynsla for einaste kjelda til kunnskap og sannkjenning;

til skilnad frå rasjonalisme (1)

substantiv hankjønn

av gresk hedone ‘vellyst’ og -isme

lære om at nytinga er det einaste gode, og at andre ting berre er gode eller dårlege i den grad dei gjev nyting eller smerte
oppfatning om at lyst og nyting er det viktigaste i livet
Døme
- ein livsførsel prega av forbruk og hedonisme

substantiv hankjønn

norrønt hani

hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
Døme
- hane og høne;
- hanen gol for tredje gong
- - orrhane
ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane (1)
Døme
- hanen på mønet snur seg etter vinden;
- hanen på børsa var slått sund;
- skifte ut hanen
- - geværhane
  - vêrhane

den raude hanen gjel
det brenn;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
einaste hanen i korga
einaste mannen blant fleire kvinner
før hanen gjel
svært tidleg
vere oppe før hanen gjel
stolt/kry/byrg som ein hane
svært stolt

adverb

same opphav som att

om fartøy: akter (1), bak (3, 5)
Døme
- gå atter i båten;
- sitje atter i båten
oftast poetisk eller høgtideleg: på nytt
Døme
- han tok henne atter i famn;
- ut på nye og atter nye eventyr
brukt forsterkande framfor ord som blir teke opp att
Døme
- nei og atter nei;
- øving og atter øving er einaste måten å lære det på