Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
258 treff
Bokmålsordboka
121
oppslagsord
kordel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, diminutiv av ‘streng’
Betydning og bruk
tått
(1)
av flere
kabelgarn
som er tvunnet sammen
Eksempel
vanlig tauverk har tre eller fire kordeler
Artikkelside
hekle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
häkeln
,
avledning
av
Haken
‘hake’
;
av
middelhøytysk
häkel
,
diminutiv
av
hake
Betydning og bruk
bruke
heklenål
til å lage (produkt av) sammenhengende maskerekker av tråd
Eksempel
hekle
duker og sengetepper
;
jeg har heklet et par grytekluter
Artikkelside
kapittel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kapituli, kapitulum
,
fra
latin
capitulum
,
diminutiv
av
caput
‘hode’
;
jamfør
kapitel
Betydning og bruk
del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
Eksempel
lese første
kapittel
;
boka er delt inn i 13 kapitler
som etterledd i ord som
innledningskapittel
underkapittel
i overført betydning: del av en utvikling, forhold,
livsløp
eller lignende
Eksempel
begynne et nytt kapittel i livet
forsamling av munker
eller
prester i et kloster
eller
en kirke
;
styre for en kirkelig orden
som etterledd i ord som
domkapittel
Faste uttrykk
et avsluttet/tilbakelagt kapittel
noe en har gjort seg ferdig med
hun regnet saken som et avsluttet
kapittel
;
svake kamper er et tilbakelagt kapittel
et kapittel for seg
noe helt spesielt
kraften i stemmen er et kapittel for seg
et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie
;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
et sorgens kapittel
en tragisk historie fra begynnelse til slutt
utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside
musling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
musculus
,
diminutiv
av
eldre
dansk
mussel
;
jamfør
muskel
Betydning og bruk
bløtdyr
av klassen Bivalvia med kropp som er dekket av to skall
;
skjell
(
1
I
, 1)
Artikkelside
mandolin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
,
diminutiv
av
mandola
‘slags strengeinstrument’
Betydning og bruk
strengeinstrument med fire par strenger som en spiller på med plekter
Artikkelside
majuskel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
maiusculus
‘litt større’,
diminutiv
av
maior
‘større’
Betydning og bruk
stor bokstav
;
versal
;
motsatt
minuskel
Artikkelside
kaskett
,
kasjett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
casquette
,
diminutiv
av
casque
‘hjelm’
Betydning og bruk
om eldre forhold: hodeplagg med skjerm, ofte brukt som uniformslue
Artikkelside
toalett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
diminutiv
av
toile
‘lerret, duk (på toalettbord)'
Betydning og bruk
do
(
2
II)
,
WC
(
1
I)
Eksempel
gå på toalettet
rom der en kan stelle seg
påkledning
,
drakt
Eksempel
stort
toalett
–
gallaantrekk
Faste uttrykk
gjøre toalett
vaske, stelle, kle seg
Artikkelside
matrikkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
senlatin
matricula
‘liste’
;
av
latin
,
diminutiv
av
matrix
‘livmor, grunnstamme’
Betydning og bruk
offentlig
register
(1)
over
fast eiendom
Artikkelside
matjessild
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
nederlandsk
maatjesharing
, opprinnelig ‘jomfrusild’,
maatjes-
diminutiv
av
maagd
‘jente, jomfru’
Betydning og bruk
en slags lettsaltet, fet
spekesild
Artikkelside
Nynorskordboka
137
oppslagsord
koppul
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
diminutiv
av
kamp
(
2
II)
Tyding og bruk
liten rundvoren stein (særleg i åker)
Artikkelside
kordel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
,
diminutiv
av ‘streng’
Tyding og bruk
tått
(1)
av fleire
kabelgarn
som er tvinna saman
Døme
vanleg tauverk har tre eller fire kordelar
Artikkelside
hekel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
færøysk
hekil
,
av
shetlandsk
hekel, hegel
‘tange på kniv’
,
av
islandsk
haki
‘det ytste på noko’
;
i
tyding
2 truleg
diminutiv
av
hake
(
3
III)
Tyding og bruk
ytterkant
,
snipp
(
1
I)
høg, grann kar
;
langt menneske med dårleg kropshaldning
Artikkelside
hekle
3
III
hekla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
häkeln
,
avleiing
av
Haken
‘hake’
;
av
mellomhøgtysk
häkel
,
diminutiv
av
hake
Tyding og bruk
bruke
heklenål
til å lage (produkt av) samanhengande maskerekkjer av tråd
Døme
sitje og hekle
;
eg heklar eit sengeteppe
Artikkelside
musling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
musculus
,
diminutiv
av
eldre
dansk
mussel
;
jamfør
muskel
Tyding og bruk
blautdyr
av klassa Bivalvia med kropp som er dekt av to skal
;
skjel
(1)
Artikkelside
mandolin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
,
diminutiv
av
mandola
‘slags strengeinstrument’
Tyding og bruk
strengeinstrument med oftast fire par strenger som ein spelar på med plekter
Artikkelside
majuskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
maiusculus
‘litt større’,
diminutiv
av
maior
‘større’
Tyding og bruk
stor bokstav
;
versal
;
motsett
minuskel
Artikkelside
kaskett
,
kasjett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
casquette
,
diminutiv
av
casque
‘hjelm’
Tyding og bruk
om eldre forhold: hovudplagg med skjerm, ofte brukt som uniformslue
Artikkelside
lykle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
diminutiv
av
lokk
(
2
II)
;
samanheng
med
lykel
Tyding og bruk
særleg
hos geit: hudtapp som heng ned på kvar side av halsen
Artikkelside
minkingsord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minskingsord
,
diminutiv
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100